Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:380 (2018-2019) Innlevert: 15.11.2018 Sendt: 16.11.2018 Besvart: 23.11.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland
Willfred Nordlund (Sp): Kan statsråden vise til eksempler fra andre land som har gjennomført en regionreform med sammenslåinger som har ført til enten økonomiske innsparinger eller økt demokrati i form av økt medbestemmelsesrett og innflytelse for innbyggerne i landet?
Monica Mæland: I Hagen-utvalgets rapport Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene, går utvalget blant annet gjennom regionale folkevalgte organer i Norden. Der viser de til at framveksten av sterkere folkevalgte regioner har vært en europeisk trend siden 1980-tallet. I enkelte land har regionaliseringen kommet som et resultat av regionale folkevalgte krav om større selvstyre, mens det i andre land har skjedd som følge av desentralisering av oppgaver fra statlige organer. Oppgaver som desentraliseres er ofte knyttet til helse- og omsorgs-tjenester, transport og miljøvern. I de nordiske landene står enhetsstaten sterkt, men Hagen-utvalget mener det avtegner seg to modeller: Norge og Sverige utvikler folkevalgte regioner med bredere oppgavespekter, mens Danmark og Finland utvikler folkevalgte regioner med oppgaver som først og fremst er knyttet til helsesektoren. Island har ikke et regionalt politisk nivå, men et tonivåsystem med stat og kommuner. De nordiske landene har ikke gjennomført tilsvarende oppgave- og strukturreformer som vi nå gjennomfører. Jeg kjenner heller ikke til at andre land har gjennomført og evaluert sine regionreformer, som ville være direkte sammenlignbare med den norske regionreformen. Målene for regionreformen i Norge er å styrke fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler og gi større fylkeskommuner som bedre kan samhandle med regional stat. Større fylkeskommuner skal gi økt kapasitet og kompetanse til å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og til å kunne påta seg nye oppgaver. Regionreformen skal styrke fylkeskommunene som demokratisk arena. Regjeringen har foreslått å overføre mange oppgaver fra staten til de nye fylkeskommunene. Slik får fylkeskommunene et mer helhetlig ansvar for viktige samfunnsoppgaver, som samferdsel, kompetanse og næringsutvikling. Regional tilpasning vil gi effektiv styring og bedre løsninger for innbyggere og næringsliv. Flere oppgaver til fylkeskommunene gjør at flere oppgaver løses nærmere folk, og at innbyggerne kan påvirke tilbudet. Departementet har lyst ut et oppdrag om en nullpunktsmåling, som skal legge grunnlag for at det i ettertid kan evalueres om, eller i hvor stor grad, regionreformen har oppnådd sine mål.