Skriftlig spørsmål fra Leif Audun Sande (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:290 (2018-2019)
Innlevert: 05.11.2018
Sendt: 06.11.2018
Besvart: 13.11.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Leif Audun Sande (A)

Spørsmål

Leif Audun Sande (A): Hvorfor ytes ikke dagpenger til permitterte EØS borgere fra land som Polen og Romania selv om de har vært ansatt i Norge i mer enn 10 år, betalt skatt til Norge, jobbet på norske lønns- og arbeidsvilkår og vært med i norsk folketrygd?

Begrunnelse

I Norge har vi de senere årene hatt behov for et betydelig innslag av EØS borgere fra andre EØS land. Mange av disse har jobbet her fast, pendlet fra hjemlandet eller flyttet og bosatt seg i Norge.
Tidligere har det vært normalt at disse på samme måte som nordmenn har mottatt dagpenger ved arbeidsløshet eller permittering. Det rapporteres nå at NAV har skiftet praksis slik at arbeidere som jobber i bedrifter langs vestlandskysten som kommer fra andre EØS land og som har pendelordning, ikke lenger får dagpenger ved permittering. Dette gjelder selv om de har jobbet hos samme arbeidsgiver i mer enn 10 år.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: For å få rett til dagpenger under arbeidsløshet, må vilkårene som følger av folketrygdloven kapittel 4, være oppfylt. Det stilles bl.a. vilkår om medlemskap, opphold i Norge, tap av arbeid, opptjent minsteinntekt og krav om å være reell arbeidssøker. De aller fleste EØS-borgere som bor og arbeider i Norge, vil på lik linje med norske borgere, få rett til dagpenger etter disse reglene dersom de blir arbeidsløse eller permitterte.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004,"Trygdeforordningen", som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen, gir særlige regler om sammenlegging og koordinering av trygderettigheter for arbeidstakere som har benyttet retten til å ta arbeid hvor som helst innenfor EU/EØS-området. Trygdeforordningen sikrer at arbeidstakerne opprettholder en rett til trygdeytelser når de flytter mellom land og når de arbeider på tvers av landegrenser. Den gir også særlige bestemmelser om hvilket land som skal ha ansvar for å utbetale trygdeytelser når arbeidstakeren har bodd i ett land, og arbeidet i et annet.
Det er to forhold som har betydning for om EØS-borgere som blir arbeidsløse eller permitterte fra arbeid i Norge, skal ha dagpenger fra Norge eller et annet EØS-land: For det første har det betydning om vedkommende har bodd i Norge eller i et annet EØS-land under siste arbeidsforhold. For det andre har det betydning om vedkommende er helt arbeidsløs eller er delvis eller periodevis arbeidsløs. Helt og delvis permitterte regnes som "periodevis arbeidsløse".

Arbeidstakeren var bosatt i Norge under siste arbeidsforhold:

Alle som har bodd og jobbet i Norge skal ha dagpenger fra Norge. For disse gjelder kravet om opphold i Norge, på samme måte som for norske arbeidsløse. De kan ikke få norske dagpenger dersom de flytter til et annet EØS-land. Det er imidlertid adgang til å motta norske dagpenger i inntil tre måneder for helt arbeidsløse som reiser til et annet EØS-land for å søke arbeid der. Denne adgangen gjelder generelt.

Arbeidstakeren var bosatt i et annet EØS-land under siste arbeidsforhold:

Helt arbeidsløse skal som hovedregel ha arbeidsløshetsytelser fra bostedslandet, dvs. ikke fra Norge.
Helt arbeidsløse som i siste arbeidsforhold var bosatt i et annet EØS-land, og som vendte tilbake til bostedslandet sjeldnere enn en gang i uken – såkalte uekte grensearbeidere – kan få dagpenger fra Norge, men bare hvis de blir i Norge, dvs. ikke reiser tilbake til bostedslandet. Velger de å reise hjem etter at de har blitt arbeidsløse, skal bostedslandet utbetale arbeidsløshetsytelsene.
Delvis og periodevis arbeidsløse skal ha dagpenger fra Norge. Helt og delvis permitterte regnes som "periodevis arbeidsløse", og skal dermed også motta dagpenger fra Norge.
Arbeidstakere som går inn og ut av tidsbegrensede arbeidskontrakter, regnes i denne sammenheng som helt arbeidsløse i periodene mellom kontraktene. Dermed skal de ha arbeidsløshetsytelser fra bostedslandet.
Praksis har tidligere vært noe uklar mht. om arbeidstakere som hadde flere slike tidsbegrensede arbeidskontrakter med mellomliggende ledighetsperioder, skulle regnes for å være "periodevis arbeidsløse" – dvs. behandles som delvis arbeidsløse-, eller om de skulle betraktes som helt arbeidsløse i ledighetsperiodene mellom kontraktene. På bakgrunn av henvendelser fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om dette, ble problemstillingen forelagt EFTAs overvåkingsorgan (ESA), som sluttet seg til departementets tolkning om at de skal regnes som helt ledige, og altså ikke få dagpenger fra Norge.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at denne tolkningen ble tydeliggjort overfor Arbeids- og velferdsetaten da avklaringen kom våren 2017. Dette kan ha ført til at enkelte som tidligere kunne ha fått innvilget norske dagpenger på grunnlag av uriktig praksis, har fått avslag på søknad om norske dagpenger. Ut over dette, er det ikke gjort endringer i regelverk eller i praksis som skulle tilsi at det har skjedd noen innstramminger i adgangen til norske dagpenger for arbeidsløse eller permitterte EØS-borgere.