Skriftlig spørsmål fra Jorodd Asphjell (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:267 (2018-2019)
Innlevert: 01.11.2018
Sendt: 01.11.2018
Besvart: 15.11.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Jorodd Asphjell (A)

Spørsmål

Jorodd Asphjell (A): Hva vil være provenyeffekten av å redusere tilskuddet til private barnehager til henholdsvis 96 prosent, 98 prosent og 99 prosent av tilskuddet til offentlige barnehager dersom tilskudd til pedagognorm og bemanningsnorm holdes utenfor?

Begrunnelse

Viser til budsjettspørsmål 65 fra Arbeiderpartiet til Revidert Nasjonalbudsjett 2018 og budsjettspørsmål 348 fra Arbeiderpartiet til statsbudsjettet for 2019 om hva provenyeffekten av å redusere tilskuddet til private barnehager med ulike prosentandeler vil være dersom man holder særskilt tilskudd til pedagognorm og bemanningsnorm utenfor beregningen. Begge ganger har Kunnskapsdepartementet vist til at de innenfor den korte tidsfristen ikke har mulighet til å utføre beregninger med nye forutsetninger. Spørsmålet ble første gang stilt i mai 2018. Dersom det fremdeles ikke er mulig for statsråden å svare på spørsmålet bes det om at statsråden oppgir når regjeringen vil kunne svare.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringens utgangspunkt er at alle barn som går i barnehage skal få et tilbud av god kvalitet, med nok trygge voksne rundt seg. Dette må være uavhengig av både hvor i landet barna vokser opp og hvilken eierform barnehagen har. Derfor stilles de samme kravene til bemanningstetthet og andel barnehagelærere til både private og kommunale barnehager, og det har vært en målsetting for regjeringen å gi private og kommunale barnehager likeverdige økonomiske rammevilkår.
For å øke minimumstilskuddet til private barnehager fra 96 til 98 pst. av det de kommunale barnehagene får i offentlig støtte, ble bevilgningen derfor styrket med 69 mill. kroner i statsbudsjettet for 2014 og 96 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015. For 2016 ble bevilgningen ytterligere styrket med 180 mill. kroner for å øke minimumstilskuddet fra 98 til 100 pst. fra 1. januar 2016.
For å svare på representantens spørsmål, har Kunnskapsdepartementet tatt utgangspunkt i beregningene som ble foretatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2014, 2015 og 2016. Hvis man endrer tilskuddssatsen fra 1. januar 2020 til 98 og 96 pst, anslår departementet at provenyeffekten vil kunne være -184 mill. kroner og -381 mill. kroner målt i 2019-kroner. Kunnskapsdepartementet understreker at det er usikkerhet knyttet til anslagene.
Midlene til skjerpet pedagognorm og tilskudd til bemanningsnorm i små barnehager er ikke med i disse beregningene. Anslaget over er prisjustert, men eventuelle endringer i sektor etter økningen i minimumstilskuddet er ikke reflektert. Departementet vil påpeke at full økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager var en forutsetning for å innføre bemanningsnormen og skjerpe pedagognormen. Dette var også en tydelig forutsetning i kostnadsberegningene da den forrige regjeringen i 2013 la frem Meld. St. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage, som omtalte innføringen av en bemanningsnorm.
Personalkostnad er den desidert største kostnaden for både private og kommunale barnehager. Grunnfinansieringen er dermed avgjørende for deres mulighet til å innfri både bemanningsnorm og pedagognorm. Det vil være urimelig å forvente at private barnehager skal oppfylle disse kravene, uten at de har samme finansiering som kommunale barnehager. Kunnskapsdepartementet har på denne bakgrunn ikke gjort beregninger som søker å hensynta de nye kravene som nå stilles til barnehageeierne.