Skriftlig spørsmål fra Tonje Kopstad (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:252 (2018-2019)
Innlevert: 29.10.2018
Sendt: 29.10.2018
Besvart: 06.11.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Tonje Kopstad (SV)

Spørsmål

Tonje Kopstad (SV): Nøkkelen til integrering er utdanning og kvalifisering til arbeidslivet.
Hvordan vil regjeringen ivareta integreringen til tross for oppdelingen av elever man ser ved bruk av karakterbasert inntak i den videregående skole?

Begrunnelse

Et skolesystem basert på et såkalt fritt skolevalg og en ressurstildelingsmodell som baserer seg på en innretning hvor pengene følger eleven, får store og forhåpentligvis utilsiktede konsekvenser, i de fylkene der det er prøvd ut.
Inntakssystemet fører til økte forskjeller mellom skolene og såkalte A og B-skoler. Forskjellene blir både karaktermessig, økonomiske og kulturelle. Dette kan føre til en økende polarisering i Skolenorge. Det kan også føre til at de elevene som har de dårligste karakterer må reise lengst for å gå på videregående skole. Den elevgruppen som kanskje i utgangspunktet sliter med motivasjon for skole, tillegges her den største byrden med denne typen inntakssystem. Det samfunnsøkonomiske tapet av frafall er stort. En rapport som senter for økonomisk forskning har skrevet viser at om frafallsandelen minsker med en tredjedel, ca. 6000 elever, vil dette gi en total samfunnsøkonomisk gevinst, på 5,4 milliarder kroner. Å legge til rette for at flest mulig klarer å få formell kompetanse gjennom videregående opplæring er følgelig et sentralt politisk mål for alle partier. Da er det av avgjørende betydning at vi ikke har finansieringsmodeller og inntakssystemer i fylkeskommunene som bidrar til å øke frafallet. Regjeringen har nedfelt i Jeløya-plattformen at de vil innføre såkalt fritt skolevalg i alle fylkene i Norge. Det gir stor grunn til bekymring.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Integrering og gjennomføring i videregående opplæring er to svært viktige saker for regjeringen, og sammenhengen mellom dem gjenspeiles i at ansvaret for begge områdene er lagt til samme departement.
Selv om vi har klare utfordringer vi må løse i integreringspolitikken, er det viktig å påpeke at det er mye som går i riktig retning. Mange barn og unge med innvandrerbakgrunn klarer seg godt på skolen og har stort driv mot utdanning. I 2017 hadde de norskfødte jentene med innvandrerforeldre høyest gjennomføring i videregående opplæring av alle grupper. Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere sysselsetting enn sine foreldre, og føler en sterk tilhørighet til Norge.
Samtidig har vi fortsatt utfordringer å ta tak i. Regjeringen gjennomfører derfor et integreringsløft. Som en viktig del av dette la regjeringen i forrige uke fram en integreringsstrategi. Det viktigste vi gjør er å sørge for bedre utdanning, norskopplæring og kvalifisering, slik at flere kan delta og bidra i det samfunnet de er en del av. Et viktig tiltak her er å gi unge med kort botid i Norge, mulighet til forsterket grunnskoleopplæring gjennom bl.a. såkalte kombinasjonsklasser. Dette vil kunne styrke deres mulighet til å gjennomføre videregående opplæring.
Regjeringen vil videre gjennomføre en utredning av et utvidet og helhetlig fylkeskommunalt ansvar for alle 16-24-åringer. Dette innebærer blant annet å vurdere muligheter for at elever i videregående opplæring, som har behov for noe ekstra grunnskole- og/eller norskopplæring, kan få dette.
Alle skal ha like muligheter til å lykkes med utdanningsløp og arbeid uansett bakgrunn. Det at man fullfører og består videregående opplæring er en viktig del av dette. Innsatsen starter allerede i barnehagen.
Når det gjelder fritt skolevalg, så kan man trekke frem fordeler og ulemper med alle inntaksordningene vi kjenner til. Det er i dag den enkelte fylkeskommune som bestemmer om de vil ha fritt skolevalg internt i fylket. Det eksisterer flere ulike inntaksordninger, slik som inntaksregioner, fritt skolevalg, nærskoleprinsipp, eller kombinasjoner av disse.
I spørsmålet fra representanten Kopstad omtales fritt skolevalg sammen med ressursfordelingsmodeller. Det er kun fritt skolevalg som er omtalt i regjeringsplattformen. Det skal fortsatt være opp til fylkeskommunene selv å beslutte hvordan de organiserer og fordeler midler til videregående opplæring og andre velferdsoppgaver. Rammefinansieringsprinsippet ligger fast.
Fritt skolevalg gir elevene større valgfrihet til å velge hvilken skole de vil gå på. Med fritt skolevalg vil ikke bostedsadressen hindre noen i å søke seg til den skolen de ønsker. Det kan være ulike grunner til at ungdom ønsker å gå på skole i andre områder enn der de bor. Denne muligheten bør elevene ha uavhengig av familiens bakgrunn og økonomi. Jeg vil imidlertid understreke at fritt skolevalg kan ta utgangspunkt i ulike inntaksordninger, og at valg av inntaksordning må vurderes nøye.