Skriftlig spørsmål fra Espen Barth Eide (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:218 (2018-2019)
Innlevert: 24.10.2018
Sendt: 24.10.2018
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 01.11.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Espen Barth Eide (A)

Spørsmål

Espen Barth Eide (A): På bakgrunn av statsministerens svar til Jonas Gahr Støre i spørretimen den 10.10.2018 vil jeg rette følgende spørsmål til statsministeren:
Dersom det er slik statsministeren hevdet i Stortinget, at alle regnestykker viser at palmeoljebasert biodrivstoff fører til globale utslippskutt, hvorfor arbeider ikke da regjeringen for å øke bruken av palmeoljebasert drivstoff?

Begrunnelse

Etter spørsmål fra Jonas Gahr Støre om hvorvidt biodrivstoff av palmeolje fører til flytting, ikke kutt, av globale utslipp, sa statsminister Erna Solberg i Stortingets spørretime 10.10.2018:

«Jeg kan bekrefte at det har ført til globale kutt. Alle regnestykkene her viser globale kutt.»

Det er vanskelig å se hvor Statsministeren finner dekning for dette svaret. Det er i dag stor enighet om at bruk av førstegenerasjons biodrivstoff fører til såkalte indirekte arealbruksendringer (ILUC). Dette innebærer at økt etterspørsel etter vegetabilske oljer til biodrivstoff samlet sett fører til økt produksjon, og at noe av denne økte produksjonen i sin tur fører til avskoging. For å se på den totale klimaeffekten av biodrivstoff, må utslipp fra økt avskoging derfor medregnes. EU har laget et eget direktiv om dette – ILUC-direktivet – der alle vegetabilske oljer sidestilles og gis samme «ILUC-faktor». Denne tilnærmingen gir derfor inntrykk av at biodrivstoff av raps fører til like mye avskoging og regnskogødeleggelse som palmeoljedrivstoff, mens utslippseffekten av bruk av palmeolje isolert sett blir mindre tydelig. Konklusjonene i nyere forskning er derimot tydelige på at palmeolje fører til vesentlig mer avskoging enn andre vegetabilske oljer.
ILUC-direktivet er like fullt gjeldende regelverk i EU, og norske myndigheter benytter faktorer oppgitt i direktivet for å estimere ILUC-utslipp fra biodrivstoff omsatt i Norge.
Det er gjort en rekke studier som har forsøkt å kvantifisere ILUC-effekten av palmeolje på råstoffnivå, inkludert flere studier for EU-kommisjonen (2011, 2015 og 2017), samt for California Air Resources Board (2014) og US Environmental Protection Agency (2011). Alle disse studiene, som kvantifiserer klimaeffekten av palmeoljedrivstoff ved å inkludere alle livsløpsutslipp, inkludert ILUC, viser at klimaeffekten av palmeoljebasert biodrivstoff faktisk er høyere enn fossil diesel.
Statsministerens utsagn om at «alle regnestykkene» på klimaeffekten av palmeoljedrivstoff viser globale kutt er synes derfor ikke å være i tråd med den innsikten vi nå har i dette. Det er faktisk også usikkert om det offisielle regelverket Norge benytter i dag kan tas til inntekt for at palmeoljedrivstoff gir globale kutt. Miljødirektoratet har med utgangspunkt i ILUC-direktivet regnet ut at Norges samlede bruk av biodrivstoff til veitrafikk i 2017 førte til globale utslippskutt. Det er imidlertid særlig avansert biodrivstoff som gir store utslippskutt, da disse ikke har noen avskogingseffekt. For palmeolje er det avgjørende å regne sammen utslipp fra avskoging (ILUC) og livsløpsutslipp, og sammenligne dette med utslippene fra fossilt drivstoff. Dette regnestykket er etter det vi kjenner til ikke presentert offentligheten, men basert på beregningsmetodene Miljødirektoratet selv benytter framstår dette som tvilsomt.
Det er derfor bemerkelsesverdig at statsministeren hevder at palmeoljebasert drivstoff fører til globale utslippskutt, all den tid hun også har skrevet i Bergens Tidende at

«regjeringen jobber nå med virkemidler for en rask utfasing» og statsråd Ola Elvestuen har skrevet i Aftenposten at det er «avgjørende å få til en rask overgang bort fra palmeolje og over til klimavennlig biodrivstoff som ikke har avskogingseffekt».

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Regjeringen har en ambisiøs klimapolitikk. Utslippene fra transportsektoren skal halveres innen 2030. Vi jobber med flere ulike strategier for å oppnå dette: Reduksjon i transportbehovet, overgang til kollektivt, sykkel og gange og innfasing av nullutslippsløsninger. Denne satsingen gir resultater: Fra januar til september i år har elektriske biler utgjort 28 pst. av nysalget av personbiler, og i budsjettet for 2019 foreslår vi om lag 3,7 mrd. kroner til byvekstavtalene og belønningsordningen, noe som innebærer en økning på om lag 45 pst. fra 2018. Biodrivstoff er også en del av løsningen, og vi ønsker at stadig mer skal være produsert fra råstoff som ikke er forbundet med risiko for indirekte arealbrukseffekter.
Statsministeren viste i sitt svar 10. oktober til Miljødirektoratets beregninger av utslippseffektene av bruken av biodrivstoff. Miljødirektoratets beregninger gir at de globale utslippene reduseres med om lag 330 000 tonn CO2-ekvivalenter som følge av det norske forbruket av biodrivstoff. Her er både utslipp fra direkte effekter fra produksjonen av biodrivstoffet (såkalte livsløpsutslipp) og utslipp fra indirekte arealbrukseffekter (såkalte ILUC-effekter) inkludert. Miljødirektoratet legger faktorene som er oppgitt i EUs ILUC-direktiv til grunn for beregning av ILUC-effekter.
Når det gjelder effektene fra bruken av palmeoljebasert biodrivstoff i Norge isolert sett har Miljødirektoratet beregnet at reduksjonen i utslipp som følge av redusert forbruk av fossile drivstoff motsvares av omtrent like store økninger i utslippene når livsløpseffekter og risikoen for ILUC-effekter er medregnet. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 1509 fra representant Kari Elisabeth Kaski datert 15. mai 2018.
Regjeringen jobber for at bruk av biodrivstoff i Norge i mindre grad skal ha negative arealbrukskonsekvenser globalt. Regjeringen satser sterkt på å øke omsetningen av avansert biodrivstoff, som er produsert fra for eksempel rester og avfall. Bruken av avansert biodrivstoff har økt de siste årene, og skal fortsette å øke i tiden fremover. Slikt biodrivstoff utgjorde i fjor om lag 1/5 av den totale omsetningen av biodrivstoff. I 2017 ble det brukt 138 millioner liter avansert biodrivstoff, mot 65 millioner liter året før, ifølge Miljødirektoratet.
Dette er en utvikling vi ønsker. Den videre satsingen på avansert biodrivstoff avhenger av tilgangen på slikt biodrivstoff i markedet. Klima- og miljødepartementet gav derfor i vår Miljødirektoratet i oppdrag å arrangere et innspillsmøte for å kartlegge denne tilgangen. På møtet var det både produsenter og omsettere fra Norge og utlandet til stede, og informasjonen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeid med biodrivstoffpolitikken.
Andelen biodrivstoff fra problematiske råstoff, for eksempel palmeolje, skal reduseres etter hvert som det er mulig å fase inn mer avansert biodrivstoff. Regjeringen legger til rette for videre økning av bruken av avansert biodrivstoff gjennom opptrapping av delkravet om avansert biodrivstoff til veitransport frem mot 2020, og en mulig opptrapping i årene deretter, samtidig som vi legger opp til å stille krav om avansert biodrivstoff når vi nå foreslår et omsetningskrav for biodrivstoff til luftfart.
I tillegg har vi gitt Direktoratet for forvaltning og IKT i oppdrag å utarbeide veiledningsmateriale til offentlige oppdragsgivere som ønsker å unngå biodrivstoff med risiko for avskoging. Videre har vi satt i gang et arbeid for å kartlegge hvordan norske forbrukere kan få mer informasjon om drivstoffet de handler, slik at de kan ta gode forbrukervalg. Vi vil også frem mot budsjettet for 2020 arbeide videre med spørsmålet om å innføre veibruksavgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet og oppfølging av anmodningsvedtak nr. 1104, jf. omtale i Prop 1 LS (2018-2019) fra Finansdepartementet.