Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:177 (2018-2019) Innlevert: 18.10.2018 Sendt: 18.10.2018 Besvart: 26.10.2018 av helseminister Bent Høie
Marit Knutsdatter Strand (Sp): Helse Sør-Øst har etablert et overføringsprosjekt når Kongsvinger skal flyttes fra Sykehuset Innlandet (SI) til Ahus. Fordelingsnøkkelen og utviklingen hos helseforetakene tilsier at de store foretaka blir større, og de små blir enda mindre.Hvilke betraktninger gjør statsråden seg rundt hva som lønner seg på lang sikt, og hva vil dette ha å si for pasientene og de ansatte som er igjen i SI?
Bent Høie: Som representanten viser til i sitt spørsmål skal Kongsvinger sykehus overføres fra Sykehuset Innlandet HF til Akershus universitetssykehus HF. Overføringen vil skje 1. februar 2019. Overføringen innebærer at en befolkning på 63 000 får ny helseforetakstilhørighet. At Kongsvinger sykehus får tilknytning til Akershus universitetssykehus HF kan gi nye muligheter for helhetlige pasientforløp, faglig utvikling og bedret rekruttering. Ledig kapasitet på Kongsvinger sykehus kan utnyttes til å avlaste Akershus universitetssykehus HF. Befolkningen får færre sykehus å forholde seg til og også kortere reisevei i mange tilfeller.Det er gjennomført en åpen og grundig utredning i saken. Kommunene som bruker Kongsvinger sykehus og brukerne ved Kongsvinger sykehus har ønsket at sykehuset blir en del av Akershus universitetssykehus. Jeg har i denne saken lagt størst vekt på de lokale ønskene.Selv etter overføringen er Sykehuset Innlandet et stort helseforetak både i Helse Sør-Øst og sammenlignet med andre helseforetak i landet (om lag 340 000). Til sammenligning har Helse Stavanger HF et befolkningsgrunnlag på om lag 360 000, Sykehuset Sørlandet HF et befolkningsgrunnlag på om lag 300 000 og Nordlandssykehuset HF et befolkningsgrunnlag på om lag 140 000 innbyggere. Det er riktig at vi forventer ulik befolkningsvekst i helseforetakene framover. Dette vil påvirke utviklingen i budsjettrammene til helseforetakene. Utviklingen i budsjettrammene påvirkes imidlertid ikke bare av veksten i befolkningen, men også veksten i antall eldre. En inntektsmodell som gir større vekst i budsjettene til helseforetak med større vekst i behovet for spesialisthelsetjenester, er etter min mening den modellen som fordeler midlene mest mulig rettferdig og som best legger til rette for likeverdige helsetjenester i hele landet. Hvordan det enkelte regionale helseforetak er organisert internt i helseforetak påvirker ikke veksten i bevilgningene fra staten.