Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:169 (2018-2019)
Innlevert: 18.10.2018
Sendt: 18.10.2018
Besvart: 24.10.2018 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Når ble det avgjort at smarte strømmålere skulle installeres og hva var begrunnelsen for dette, hvorfor må man ha årlig kontroller av alle strømmålere og hvordan har Agder Energi kommet frem til beløpet på 2125kr i årlig gebyr for disse kontrollene, og kunne dette vært organisert på en annen måte?

Begrunnelse

Det er vedtatt at alle strømkunder i landet skal ha nye smarte strømmålere (AMS) innen 1.januar 2019. Undertegnede ønsker å vite hvem som har vedtatt dette og med hvilken begrunnelse. Personer som er over el-overfølsomme kan, etter legeerklæring, likevel beholde sine eksisterende strømmålere og må lese dem av manuelt som tidligere.
Agder Energi Nett har 4.500 kunder som av helsemessige grunner ikke kan installere de nye smartmålerne. Nå ilegges disse kundene et årlig gebyr på 2.125kr, fordi selskapet mener at de må gjennomføre årlig manuell kontroll. Kunder som er el-overfølsomme opplever dette gebyret som et press for å installer smartmålere, til tross for at de av helsemessige grunner ikke bør gjøre det.
Frem til nå har selskapet basert seg på at kunden selv leser av og sender inn sine målinger, og oppgir til Fædrelandsvennen at veldig mange av abonnentene har gjort dette på en god måte. Nå mener imidlertid selskapet at det vil være behov for en større presisjon, og velger å gjennomføre årlige manuelle kontroller av samtlige abonnenter som ikke installerer smartmåler.
Både gebyrets størrelse og omfang av kontroller virker på undertegnede som svært overproporsjonerte og undertegnede ønsker med dette å vite om dette kunne vært håndtert og organisert på en annen måte.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Vedtaket om at norske strømkunder innen 1. januar 2019 skal få installert avanserte måle- og styringssystem (AMS) ble fattet av Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) 1. juli 2013, under Stoltenberg II regjeringen. Vedtaket ble fattet etter en grundig prosess og vurdering av tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet. De vedtatte bestemmelsene om AMS i Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. har vært sendt på offentlig høring av NVE. Innføringen av AMS er en del av moderniseringen av det norske strømnettet og forventes å gi fordeler både for strømkundene og for kraftsystemet. De nye strømmålerne vil gi nettselskapene mer nøyaktig informasjon om tilstanden i nettet. Denne kunnskapen kan brukes til å oppnå mer effektiv drift, for eksempel ved at det tar kortere tid å lokalisere og rette feil. Bedre data om strømforbruket legger også til rette for bedre investeringsbeslutninger. Over tid vil derfor AMS bidra til kostnadsbesparelser for nettselskapene og dermed gi nettkundene lavere nettleie.
AMS bidrar også at kundene får lettere tilgang til informasjon om eget strømforbruk og slipper månedlig rapportering av forbruket. Dette kan gjøre det lettere å spare strøm for den enkelte. Videre gir de nye strømmålerne muligheter for installering av ulike tilleggstjenester, som for eksempel smarte styringssystemer, som også vil bidra til strømsparing og energieffektivisering. Alle fritak for installasjon av AMS kan gi økte kostnader for driften av strømnettet, fordi nettselskapene får ekstrakostnader knyttet til blant annet kontrollavlesing. Nettselskapene er pålagt å sørge for at måleren blir avlest årlig, og det er opp til selskapet å vurdere hvordan manuelle kunder skal vurderes og om det er nødvendig med manuell årlig kontrollavlesning. Det er fordyrende at nettselskapene må opprettholde et gammelt, manuelt system for håndtering av måleverdier parallelt med et nytt, digitalisert system med automatiserte prosesser. NVE har derfor tillatt nettselskapene å kreve et gebyr som dekker kostnadene ved manuell avlesning. Hvis nettselskapene ikke krever et slikt avlesingsgebyr, vil kostnaden for at enkelte kunder har manuelt avlest strømmåler i stedet måtte dekkes gjennom en høyere nettleie for de øvrige strømkundene. Det er nettselskapene som fastsetter avlesningsgebyret innenfor sitt nettområde. Gebyret kan ikke være større enn kostnadene nettselskapet har med manuell avlesning og påvirker ikke nettselskapets overskudd. Inntektsrammereguleringen gir nettselskapene insentiv til å holde kostnadene så lave som mulig, og de vil ikke tjene på å fordyre prosessen med manuell avlesing for å kunne sette et høyere gebyr enn nødvendig. Dersom en kunde er uenig i nettselskapets fastsettelse av avlesningsgebyr, kan forholdet klages inn for NVE. Olje- og energidepartementet er klageinstans for NVEs vedtak.