Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:156 (2018-2019)
Innlevert: 17.10.2018
Sendt: 17.10.2018
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 25.10.2018 av helseminister Bent Høie

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Hva vil statsråden gjøre for at ale elever skal på et godt helsesøstertilbud?

Begrunnelse

Nye retningslinjer angir hvordan skolehelsetjenesten for barn og unge skal være. En kartlegging viser stor variasjon i oppfølgingen av kravene. Psykiske helseproblemer er en stor utfordring blant barn og unge i Norge. Alle grunnskoleelever skal ha tilgang på helsesøster eller andre fagpersoner på skolen. På enkelte skoler har elevene tilgang på dette få dager i uka, dette gjør at man ofte på ta av de samme skoletimene og går oftere glipp av noen spesifikke fag.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Spørsmålet er oversendt fra Kunnskapsministeren da helsestasjons- og skolehelsetjenesten er mitt ansvarsområde.
Et sentralt mål for denne regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier. Den viktigste tjenesten rettet mot disse målgruppene er helsestasjons- og skolehelsetjenesten som regjeringen har styrket med over 1 milliard kroner fra 2014-2018. I samme periode har vi sett en sterk økning av årsverk i tjenesten.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er barn og unges egen tjeneste og har stor oppslutning og tillit både hos foreldre, barn og unge. Jeg er enig med representanten i at psykiske helseproblemer er en stor utfordring blant barn og unge, og regjeringen utarbeider derfor en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Ambisjonen er å legge frem opptrappingsplanen i løpet av 2018. Videre utreder regjeringen å utvide formålet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten til også å inkludere oppfølging og behandling.
Regjeringen har også igangsatt et arbeid med å utrede hvordan tjenestene til barn og unge kan koordineres bedre. Det skal blant annet vurderes en lovfesting av plikt for kommunen til å utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha koordineringsansvar for hjelpetjenester til barn og unge. Departementet vurderer også om det skal tas inn en bestemmelse i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten, om samarbeid om barn og unge som har behov for tjenester fra begge nivåer.
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom angir anbefalinger for tilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I henhold til lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-2 nr. 1 er det kommunens ansvar å organisere helsestasjonstjeneste og helsetjeneste i skoler. Skolehelsetjenesten bør være en integrert del av helsestasjonsvirksomheten. Handlingsrommet som ligger i dagens helsestasjons- og skolehelsetjeneste bør benyttes til å legge om virksomheten til en samordnet og helhetlig tjeneste for barn og ungdom 0–20 år.
Tjenesten har også en viktig rolle i samarbeid med psykisk helsevern for å forebygge psykiske plager og lidelser, rusbruk, spiseforstyrrelser, utvikling av overvekt og å fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik mv. Videre bør tjenesten rette særlig oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov, som for eksempel barn og ungdom med liten sosial støtte, kronisk sykdom og funksjonshemming, risiko for å utvikle psykiske plager/sykdom, ved mobbing, overgrep og annen vold og ved problemer knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet.
Etter forslag fra Norsk sykepleierforbund legger nå regjeringen til rette for nødvendige regelverksendringer for å endre tittelen "helsesøster" til det kjønnsnøytrale "helsesykepleier". Jeg tror en kjønnsnøytral tittel vil kunne motivere flere mannlige sykepleiere til å ta denne videreutdanningen. Og ikke minst kan det føre til at flere gutter vil oppsøke helsetjenesten. Det er svært viktig.
Vi har en entydig forpliktelse til å satse på barn og unge. Den økte livskvaliteten som følger av å få tidlig og riktig hjelp, og dermed unngå unødvendig sykdom og utenforskap, har stor verdi.