Skriftlig spørsmål fra Julia Wong (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:43 (2018-2019)
Innlevert: 04.10.2018
Sendt: 05.10.2018
Besvart: 08.10.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Julia Wong (A)

Spørsmål

Julia Wong (A): Eksisterer det begrensninger i norsk lovverk vedrørende Nav-utbetalinger til marokkanske eller norske statsborgere, bosatt i okkupert Vest-Sahara, og om ikke, er regjeringen villig til å vurdere denne problemstillingen?

Begrunnelse

Utenriksdepartementet har vært tydelig på at man ikke har endret den faste posisjonen, om at man ikke anerkjenner Marokkos ulovlige anneksjon av det ikke-selvstyrte territoriet Vest-Sahara. Å finne en løsning på okkupasjonen kompliseres ved at Marokko sørger for bosetting av sine egne statsborgere i Vest-Sahara, i strid med Genèvekonvensjonene. I sommer publiserte NAV statistikk over utbetalinger i 2017 til personer i utlandet for NAV-stønader i folketrygden, kontantstøtte og barnetrygd. Denne statistikken viser at Marokko er det landet i Afrika med størst andel NAV-mottakere. Den gjennomsnittlige støtten per NAV-mottaker i Marokko er i tillegg blant de høyeste i verden. Den nederlandske regjeringen er tydelig på at deres bilaterale avtale med Marokko om pensjonsutbetalinger spesifikt ekskluderer muligheten for at nederlandske pensjonspenger sendes til personer med bostedsadresse i Vest-Sahara. Det er imidlertid ikke kjent hvordan Norge stiller seg til norske pensjons- og trygdeutbetalinger til bosettere på okkuperte landområder, herunder Vest-Sahara.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: I begrunnelsen for spørsmålet, vises det blant annet til at Nederland skal ha en bestemmelse i sin bilaterale trygdeavtale med Marokko, som hindrer at nederlandske pensjoner med hjemmel i avtalen utbetales til personer som er bosatt i Vest-Sahara.
Norge har ikke inngått noen bilateral trygdeavtale med Marokko. Utbetalingen av norske trygdeytelser til personer som bor i Marokko, er følgelig basert på de generelle bestemmelsene i folketrygdloven. Disse bestemmelsene gir, på nærmere fastsatte vilkår, personer som har opptjent rettigheter til pensjoner og uføretrygd fra folketrygden, anledning til å motta disse ytelsene under opphold i utlandet. Folketrygdloven legger i denne sammenheng ikke opp til noen forskjellsbehandling basert på hvilket statsborgerskap de aktuelle trygdemottakerne har, eller hvilket land eller hvilken region de velger å flytte til.
Eventuelle sanksjoner mot enkeltland er i utgangspunktet et utenrikspolitisk spørsmål. Jeg anser imidlertid, på generelt grunnlag, at det ikke ville være hensiktsmessig å skulle benytte bestemmelsene i folketrygdloven som utgangspunkt for sanksjoner.