Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2382 (2017-2018) Innlevert: 28.09.2018 Sendt: 01.10.2018 Rette vedkommende: Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren Besvart: 05.10.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara
Karin Andersen (SV): 31. mai kritiserte Sivilombudsmannen for andre gang Utlendingsnemnda (UNE) for feil anvendelse av regelverket om familiegjenforening for flyktninger. UNE vil ikke rette seg etter Sivilombudsmannens klare fortolkning av regelverket. Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å ivareta den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Mener statsministeren at det under denne regjeringen er fritt opp til forvaltningen å ignorerer Sivilombudsmannens klare lovfortolkning?
I denne saken dreier det seg også om et begrenset antall saker i og med at lovverket er endret for saker som kommer til behandling nå i ettertid, men det fritar ikke forvaltningen fra å behandle de angjeldende sakene etter korrekt regelverk som gjaldt på tidspunktet.
Tor Mikkel Wara: Det vises til spørsmål fra representanten Karin Andersen til statsministeren som hun har bedt meg svare på. Det klare utgangspunktet er at forvaltningen følger Sivilombudsmannens uttalelser. Dette er forutsatt av Stortinget og fremgår av forarbeidene til lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen, og det kommer også til uttrykk gjennom praksis.Sivilombudsmannens uttalelse av 31. mai 2018 (sak 2017/1642) gjaldt Utlendingsnemndas (UNE) praktisering av den såkalte ettårsfristen i saker om familiegjenforening med flyktninger. Sivilombudsmannen mente UNEs avslag på søknad om familiegjenforening bygget på uriktig forståelse av når ettårsfristen ble avbrutt, jf. utlendingsforskriften § 10-8 femte ledd, slik bestemmelsen lød frem til 1. august 2017, og UNE ble bedt om å vurdere den aktuelle saken på nytt. UNE besluttet så at saken skulle behandles i stornemnd. Stornemndas flertall uttalte at ombudsmannens uttalelser åpenbart må tillegges stor vekt ettersom forvaltningen som hovedregel forutsettes å følge ombudsmannens uttalelser, men de konkluderte med at hensynet til at ombudsmannens uttalelser i alminnelighet skal følges, i denne saken måtte vike for «hensynet til at UNE skal gjennomføre det som er bestemt gjennom lov og forskrift». En nærmere redegjørelse for saken og et sammendrag av vedtaket er tilgjengelig på UNEs nettsider: https://www.une.no/kildesamling/stornemndavgjorelser/stornemnd---ettarsfristen-i-familieinnvandringssaker/ At det finnes eksempler på at forvaltningen unntaksvis kommer til at andre rettskilder tillegges større vekt enn uttalelser fra Sivilombudsmannen, betyr ikke at «det er fritt opp til forvaltningen å ignorere Sivilombudsmannens klare lovfortolkning», som representanten Andersen gir uttrykk for i sitt spørsmål. Det klare utgangspunktet er som nevnt at Sivilombudsmannens uttalelser følges av forvaltningen. Dette gjelder også for UNE. Jeg vil minne om at UNE er et uavhengig forvaltningsorgan. Stortinget har bestemt at verken statsråden eller departementet skal kunne instruere UNE om lovtolkning eller skjønnsutøvelse, jf. utlendingsloven § 76 annet ledd.Avslutningsvis vil jeg bemerke at Justis- og beredskapsdepartementet har endret den aktuelle bestemmelsen i utlendingsforskriften, slik at tidsfristene for søknad om familiegjenforening er tydeliggjort for fremtidige saker.