Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2372 (2017-2018)
Innlevert: 28.09.2018
Sendt: 28.09.2018
Besvart: 05.10.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Lillehammer har vedtatt en kommunedelplan hvor E6 skal bygges over Lågendeltaet naturreservat. Gjeldende verneforskrift forbyr spesielt vegbygging og dispensasjon fra dette var ikke avklart før vedtaket.
Er klima- og miljøministeren enig i at kommunen ikke har anledning til å bestemme at vegtraséen skal legges gjennom naturreservatet - i strid med gjeldende verneforskrift - før overordnet miljømyndighet har tatt stilling til dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 tredje ledd?

Begrunnelse

E6 firefelts motorveg vil med vedtatte trasé skjære tvers igjennom Lågendeltaet reservatet, og med dette dele et unikt natur- og landskapsområde i to med store konsekvenser for verneinteressene. Lågendeltaet naturreservat er et av Norges største innlandsdelta av nasjonal verneverdi. Deltaet har svært stor artsrikdom, og er et viktig overvintringsområde og en svært viktig trekklokalitet for fugl. Området er videre et særpreget natur- og kulturlandskap med stor landskapsestetisk verdi, og flere plantearter og vegetasjonstyper som er sjeldne på landsbasis finnes her. Verneformålet i naturreservatet er «å bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv, og verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, særlig av hensyn til trekkende, hekkende og overvintrende vannfugl», jf. verneforskriften punkt III.
Konsekvensutredningene viser at den vedtatte motorvegtraséen gjennom naturreservatet har svært stor negativ konsekvens for naturverdiene som er vernet her, og således i strid med verneformålet. I verneforskriften punkt IV nr. 3 fremgår det også eksplisitt at det er forbud mot å bygge veg igjennom reservatet.
Den vedtatte kommunedelplan forutsetter at det gis dispensasjon fra verneforskriften. Det er gitt en dispensasjonsbestemmelse i verneforskriftens punkt VIII. Etter ikrafttredelsen av naturmangfoldloven i 2009, er det derimot naturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse i § 48 som får anvendelse, også for eldre vernevedtak, jf. overgangsbestemmelse i lovens § 77 annet punktum. Dispensasjon i naturmangfoldloven § 48 er en snever unntaksbestemmelse med strenge vilkår. En dispensasjon kan derfor ikke forutsettes innvilget uten at dispensasjon er vurdert, slik det er forutsatt ved valg av traséalternativ i den vedtatte kommunedelplanen.
Til støtte for dette er Borgarting lagmannsretts dom av 12. mars 2015 (LB-2014-40408 – LB-2014-40427), hvor Klima- og miljødepartementets vedtak om dispensasjon til fremføring av kraftlinje gjennom Sørdalen naturreservat ble kjent ugyldig fordi vilkårene for dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 første ledd tredje alternativ ikke var oppfylt. Lagmannsretten mente at selv om kraftlinje for fremføring av strøm var en «vesentlig samfunnsinteresse» som kan gi grunnlag for å dispensere fra verneforskriften, var det i Sørdalen konsekvensutredet alternative traséalternativer utenfor naturreservatet. At tiltakshaver var kommet i tidsnød fordi de hadde ventet med å søke dispensasjon fra verneforskriften til lenge etter at konsesjonsvedtaket var fattet, var ikke et relevant hensyn som kunne vektlegges i dispensasjonsvedtaket. Det ble også kritisert den praksis at dispensasjoner ble innvilget etter at det var gitt tillatelse til en bestemt trasé, da det i loven er forutsatt at utgangspunktet skal være at det foreligger dispensasjon etter verneforskriften før det før det gis tillatelse etter annet lovverk.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Kommunedelplanen for E6 Ensby – Vingrom ble vedtatt av Lillehammer kommune 21. juni 2018, etter at innsigelsene som forelå til planen ble løst gjennom megling 18. juni 2018. Det skal nå utarbeides en reguleringsplan på bakgrunn av den vedtatte kommunedelplanen.
Ettersom det valgte veialternativet krysser Lågendeltaet naturreservat, er det nødvendig med en dispensasjon fra naturmangfoldloven for at tiltaket skal kunne gjennomføres. Naturmangfoldloven § 48 tredje ledd lyder: Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke.
I forarbeidene til loven, Ot.prp.nr. 52 (2008-2009), står det at departementet har forutsatt at det som utgangspunkt skal kreves at det foreligger dispensasjon etter verneforskriften før det gis tillatelse etter annet lovverk.
I nasjonal transportplan (2018-2029) står det bl.a. at Tiltak som forringer verneområder eller verdifulle naturområder skal unngås så langt som mulig, ved å velge løsninger som er mindre plasskrevende og mer tilpasset naturgitte forhold. I tillegg heter det at Tiltak som medfører skade skal så langt som mulig unngås, før avbøtende tiltak, restaureringstiltak eller økologisk kompensasjon vurderes. Jeg legger derfor til grunn at de ulike aktørene følger disse føringene i den videre prosessen.
Fylkesmannen i Oppland har opplyst at det i forbindelse med meglingen er satt krav om ulike avbøtende tiltak, blant annet at eksisterende luftspenn over Lågen skal legges i kabel. Kostnadene blir dekket av Statens vegvesen i den videre prosessen og krever egen behandling etter energiloven og naturmangfoldloven. I tillegg opplyses det fra fylkesmannen at det er satt i gang en prosess med økologisk kompensasjon for de områdene av naturreservatet som vil gå tapt ved den nye traséen.
Når det gjelder søknad om dispensasjon fra naturmangfoldloven § 48, opplyser fylkesmannen at kommunedelplanen er for grovmasket som grunnlag for å vurdere en slik søknad. Når det foreligger et utkast til reguleringsplan, vil dette derimot danne grunnlag for Fylkesmannen til å vurdere dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48.
Det vil være reguleringsplanen som er den endelige "tillatelsen" til utbyggingen, jf. § 48 tredje ledd. Reguleringsplan kan ikke vedtas før det eventuelt foreligger en dispensasjon, med mindre fylkesmannen som forvaltningsmyndighet samtykker til dette. Et slikt vedtak er et enkeltvedtak som kan påklages, i dette tilfellet til Miljødirektoratet.
Jeg mener ut fra de opplysningene som nå foreligger i saken, at prosessen slik den blir gjennomført her, vil være i tråd med de føringene som ligger i naturmangfoldloven og dens forarbeider.