Begrunnelse

E6 firefelts motorveg vil med vedtatte trasé skjære tvers igjennom Lågendeltaet reservatet, og med dette dele et unikt natur- og landskapsområde i to med store konsekvenser for verneinteressene. Lågendeltaet naturreservat er et av Norges største innlandsdelta av nasjonal verneverdi. Deltaet har svært stor artsrikdom, og er et viktig overvintringsområde og en svært viktig trekklokalitet for fugl. Området er videre et særpreget natur- og kulturlandskap med stor landskapsestetisk verdi, og flere plantearter og vegetasjonstyper som er sjeldne på landsbasis finnes her. Verneformålet i naturreservatet er «å bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv, og verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, særlig av hensyn til trekkende, hekkende og overvintrende vannfugl», jf. verneforskriften punkt III.
Konsekvensutredningene viser at den vedtatte motorvegtraséen gjennom naturreservatet har svært stor negativ konsekvens for naturverdiene som er vernet her, og således i strid med verneformålet. I verneforskriften punkt IV nr. 3 fremgår det også eksplisitt at det er forbud mot å bygge veg igjennom reservatet.
Den vedtatte kommunedelplan forutsetter at det gis dispensasjon fra verneforskriften. Det er gitt en dispensasjonsbestemmelse i verneforskriftens punkt VIII. Etter ikrafttredelsen av naturmangfoldloven i 2009, er det derimot naturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse i § 48 som får anvendelse, også for eldre vernevedtak, jf. overgangsbestemmelse i lovens § 77 annet punktum. Dispensasjon i naturmangfoldloven § 48 er en snever unntaksbestemmelse med strenge vilkår. En dispensasjon kan derfor ikke forutsettes innvilget uten at dispensasjon er vurdert, slik det er forutsatt ved valg av traséalternativ i den vedtatte kommunedelplanen.
Til støtte for dette er Borgarting lagmannsretts dom av 12. mars 2015 (LB-2014-40408 – LB-2014-40427), hvor Klima- og miljødepartementets vedtak om dispensasjon til fremføring av kraftlinje gjennom Sørdalen naturreservat ble kjent ugyldig fordi vilkårene for dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 første ledd tredje alternativ ikke var oppfylt. Lagmannsretten mente at selv om kraftlinje for fremføring av strøm var en «vesentlig samfunnsinteresse» som kan gi grunnlag for å dispensere fra verneforskriften, var det i Sørdalen konsekvensutredet alternative traséalternativer utenfor naturreservatet. At tiltakshaver var kommet i tidsnød fordi de hadde ventet med å søke dispensasjon fra verneforskriften til lenge etter at konsesjonsvedtaket var fattet, var ikke et relevant hensyn som kunne vektlegges i dispensasjonsvedtaket. Det ble også kritisert den praksis at dispensasjoner ble innvilget etter at det var gitt tillatelse til en bestemt trasé, da det i loven er forutsatt at utgangspunktet skal være at det foreligger dispensasjon etter verneforskriften før det før det gis tillatelse etter annet lovverk.