Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2371 (2017-2018)
Innlevert: 28.09.2018
Sendt: 28.09.2018
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 05.10.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Studentenes helse og trivselsundersøkelse 2018 viser at mange studenter sliter. Kun 4 av 10 har god livskvalitet. Studentene sliter ukentlig med trøtthet og lite energi (45 %), søvnproblemer (25 %), nakkesmerter (19 %) og hodepine (18 %). 1 av 5 har skadet seg selv med vilje og like mange at har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv.
Er statsråden enig i at det trengs en målrettet tiltakspakke for å bedre studenters psykiske helse og livskvalitet og hvilke tiltak ser statsråden som aktuelle?

Begrunnelse

Studentenes helse og trivselsundersøkelse ble for første gang gjennomført i 2010, 2014 og nå i 2018. Rapporten etter undersøkelsen er nedslående lesning, og situasjonen hos mange av landets studenter er alvorlig og må taes tak i. Kun fire av ti studenter oppgir at de har god livskvalitet. Studentene rapporterer at de ukentlig sliter med trøtthet og lite energi (45 %), søvnproblemer (25 %), nakkesmerter (19 %) og hodepine (18 %). 14 % av studentene oppgir at de plages svært mye, og 30 % at de plages en del av eksamensangst. Det har vært en økning av fedme blant landets studenter, og mange studenter rapporterer også om spisevansker. (SHOT 2018)
Siden undersøkelsen i 2010 har det vært en betydelig økning av rapporterte psykiske plager. Studenter som rapporterer om alvorlige psykiske plager har økt fra hver sjette student i 2010 til hver fjerde student i 2018. Både mannlige og kvinnelige studenter sliter, men det er mer markant hos kvinnelige studenter. En av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje, og like mange har hatt seriøse tanker om å ta sitt eget liv. Fire prosent oppgir at de har gjennomført selvmordsforsøk (SHOT 2018).
Studentene skårer høyt på perfeksjonisme på tvers av kjønn. Nær halvparten sier at de alltid/svært ofte setter veldig høye mål for seg selv. 23 % av studentene sier at de savner noen å være sammen med, og 16-17 % oppgir at de føler seg utenfor og isolert. En av fire oppgir at de har blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering, dette gjelder mest kvinnelige studenter. 63 % oppgir at de føler problemer i tilknytning til sosiale medier, det største problemet er å alltid være tilgjengelig. (SHOT 2018).
86 % av landets studenter oppgir at de jobber ved siden av studiene. 8 % oppgir at de ofte har problemer med å klare løpende utgifter, mens 38 % oppgir at de ikke hadde klart en uforutsett utgift på 5 000 kr. På tross av at dette er høye tall har det sunket siden undersøkelsene i 2010 og 2014. (SHOT 2018)
Studentene er i stor grad fornøyd med sine studier og sitt studiested. De føler seg godt mottatt på sitt studieprogram, og de fleste har full studieprogresjon. (SHOT 2018)

Aktuelle tiltak for å snu den urovekkende trenden er:

- Sørge for et bedre og mer variert lavterskeltilbud innen psykisk helse for studenter i regi av studentsamskipnadene.
- Øke studiestøtten, så studenter kan jobbe mindre og studere mer
- La studentprisen på kollektiv være upåvirket av prisøkning
- Bygge 3 000 studentboliger i året
- Skape og spre informasjon om studenttilpassede, billige lokaler til utleie
- Tillate å ha en lege i studentsamskipnaden i tillegg til fastlege i folkeregistrert kommune
- Øke bruken av alternativer til tradisjonell skoleeksamen
- At lavinntektsfamilier, som studenter med barn, får økt barnetrygd

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Å ha det bra fysisk og psykisk er viktig for å ha en god studietid. Selv om de fleste studentene sier at de har det bra, er det ingen tvil om at utviklingen når det gjelder psykisk helse blant studenter er bekymringsfull. Dette er en del av en utvikling som også angår andre grupper enn studenter, og som vi må ta på alvor.
Studenter, som alle andre, skal få den hjelpen de trenger gjennom kommunehelsetjenesten. Mange av spørsmålene knyttet til dette faller naturlig innenfor Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde. Men generelt kan jeg si at styrkingen som regjeringen har gjort innen psykisk helse, både innenfor folkehelseområdet og i tjenestene, også kommer studentene til gode. I tillegg er alle studenter medlemmer i en studentsamskipnad og alle studentsamskipnadene har tilbud om helsehjelp, også på det psykiske feltet. Jeg vil også nevne programmet Styrking av studenters psykiske helse, som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. Programmet disponerer nå 15 mill. kroner pr. år, etter en økning på 10 mill. kr i år, til fordeling til gode prosjekter i studentsamskipnadene. Det gir dem muligheter til ekstra innsats i tillegg til den regulære driften av helsetilbudet til alle studenter.
Det er videre viktig at samarbeidet mellom studentsamskipnadene og de kommunale helsetjenestene blir tettere og enda bedre slik at studenter med helseproblemer får nødvendig hjelp. Allerede er mange av helsetjenestens tilbud i samskipnadene godt samordnet med kommune- og spesialisthelsetjenesten, og det er en samordning det må arbeides videre med. Studentsamskipnader og universiteter og høgskoler må også samarbeide slik at overgangen til et studentliv blir en positiv opplevelse for alle grupper studenter.
Psykiske problemer er et omfattende folkehelseproblem som rammer alle deler av befolkningen. Derfor jobber regjeringen nå med en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Psykisk helse vil også være en viktig del av den nye folkehelsemeldingen som kommer neste år.