Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2359 (2017-2018)
Innlevert: 26.09.2018
Sendt: 27.09.2018
Besvart: 04.10.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil statsråden sørge for at rehabiliteringstilbudet styrkes, og hva vil statsråden foreta seg for at det skal bli samsvar mellom det som skjer i spesialisthelsetjenesten og kommunene, slik at det samlede rehabiliteringstilbudet blir i tråd med intensjonen i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering?

Begrunnelse

Ifølge Helsedirektoratet ("Analysenotat 8/2018 SAMDATA spesialisthelsetjenesten") mottar stadig færre rehabilitering gjennom spesialisthelsetjenesten, mens det samtidig er vanskelig å spore en tilsvarende oppbygging av det kommunale rehabiliteringstilbudet. Til Dagens Medisin 6. september påpeker Helsedirektoratet at denne utviklingen ikke er i tråd med føringene i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.
Tallene viser at de siste årene har færre og færre pasienter mottatt rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, samtidig som det er vanskelig å se en større oppbygging av tilbudet i kommunene. Det er til dels store variasjoner mellom de ulike regionene og bostedsområdene i hvor mange pasienter som mottar rehabilitering. Det varierer fra åtte rehabiliteringspasienter per 1 000 innbyggere i Helse Vest til tretten i Helse Nord.
I fjor var det i underkant av 54 000 rehabiliteringspasienter i sykehusene og de private institusjonene. Dette tilsvarer en nedgang på 972 pasienter, eller 1,8 prosent fra året før. Nedgangen i pasienter de siste årene kommer hovedsakelig på sykehusene, hvor det var en reduksjon på 3,4 prosent i fjor. Det er de lettere formene for rehabilitering som går ned, altså primær enkel døgnrehabilitering og dag- og poliklinisk rehabilitering.
I en pressemelding fra Helsedirektoratet 30.8.2018 viser divisjonsdirektør Geir Stene-Larsen til at det er i tråd med nasjonale føringer at en del av de lettere rehabiliteringsformene gradvis skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten, men samtidig peker han på at det ut i fra tilgjengelige tall er vanskelig å spore noen tydelig oppbygging av tilbudet i kommunene, og han sier at det derfor er viktig å følge med på at rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke bygges ned før tilbudet er forsvarlig oppbygget i kommunene.
Tall fra Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet (2016) viser at et stort antall pasienter må behandles på nytt innen 30 dager.1 av 3 kols- og astmapasienter blir re-innlagt etter sykehusbehandling, 1 av 4 hjertesviktpasienter blir re-innlagt etter sykehusbehandling, og 1 av 5 pasienter behandlet for lungebetennelse blir re-innlagt etter sykehusbehandling.
Helsedirektoratets nye analyse kommer bare 18 måneder etter at Helsedirektoratet i Statusrapport hjernehelse (2017) viste til mangler ved habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, og at dette omfatter både kapasitet, kompetanse og samhandling mellom nivåene.
I et brev til statsråden nylig, skriver LHL Hjerneslag at:

"Helsedirektoratet bekrefter i notat og uttalelser det også mange slagrammede erfarer i sine tilbakemeldinger til oss: De får ikke tilbud om rehabilitering når de trenger det, i det omfang de trenger det og heller ikke på riktig arena. Nåløyet for å komme til i spesialisert rehabilitering er blitt trangere, og slagrammede er en av gruppene som berøres av dette. Når det kommunale tilbudet ikke økes, blir mange overlatt til seg selv."

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Habilitering og rehabilitering er et viktig satsingsområde for regjeringen. Derfor har vi lagt frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017- 2019. I denne har vi belyst flere utfordringer innen fagområdene og spesielt utfordringer i kommunene. Selv om data-grunnlaget er usikkert, vet vi at det er stor variasjon i kommunenes kapasitet og kompetanse innen rehabilitering.
Det er svært viktig at de som har behov for spesialisert habilitering og rehabilitering får dette. Samdata spesialisthelsetjenesten 2018 fra Helsedirektoratet viser at spesialisthelsetjenesten gir spesialisert rehabilitering. Den enklere rehabiliteringsvirksomheten har gradvis blitt faset over til kommunene og til de private rehabiliteringsinstitusjonene. Det er en ønsket utvikling. De private rehabiliteringsinstitusjonene har blitt gradvis mer spisset mot spesielle bruker-grupper og er blitt mer tverrfaglige og robuste til å møte brukere med sammensatte behov. Rehabiliteringsinstitusjonene ligger i stor grad på Sør- og Østlandet. Vi har innført fritt rehabiliteringsvalg for at pasienter i hele Norge skal få mer likeverdig tilgang til private rehabiliteringsinstitusjoner. Vi har også startet arbeidet med å fase inn rehabiliteringstilbud i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg.
Poliklinisk tilbud til barn med hjerneskade ble en del av fritt behandlingsvalg i 2017. Det tas sikte på en utvidelse av rehabilitering i godkjenningsordningen i 2019.
Det er gitt en særskilt bevilgning til alle regionale helseforetak for å etablere et sammen-hengende behandlings- og rehabiliteringsforløp til barn med ervervet hjerneskade.
Pilotprosjekt med ParkinsonNett foregår nå i Stavanger og Oslo. Pasientens kunnskap om egen sykdom, egentrening og egenbehandling er basis for rehabiliteringstiltakene i ParkinsonNett. Hvis modellen viser seg vellykket for parkinsonpasienter, kan den gi verdifulle bidrag til hvordan rehabiliteringstilbudet kan gis også til andre med kroniske sykdommer.
Pasienter med hjerneslag er et eksempel på en gruppe med behov for tidlig oppstart av rehabilitering. For denne pasientgruppen er det godt dokumentert at det er viktig med kontinuitet og høy intensitet i rehabiliteringstiltakene. Helsedirektoratet har utarbeidet pakkeforløp for akuttfasen av hjerneslag, og arbeider nå med pakkeforløp som skal omfatte rehabiliteringsfasen etter hjerneslag.
Det utarbeides nå også Pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Denne delen av pakkeforløpet skal blant annet ivareta seneffekter av kreftsykdom og behandling, rehabiliteringsbehov og psykososial oppfølging. Tilbudene skal i hovedsak foregå i kommunene.
Ambulante tjenester er også et satsingsområde i opptrappingsplanen. Denne satsingen er fulgt opp som oppdrag til de regionale helseforetakene. Tilbakemeldingene viser at ambulante tjenester utvikles innen flere fagområder. Spesialisthelsetjenesten reiser ut i kommunene for å behandle, følge opp og veilede både brukerne, pårørende og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Bakgrunnen for disse ulike tiltakene og prosjektene er behovet for å utvikle nye arbeidsformer i rehabiliteringstjenestene. Disse må utvikles i samarbeid mellom brukere, fagmiljøer og myndigheter. Vi må lære av hverandre og hente kunnskap også fra andre land.
Vi hentet inspirasjon til ParkinsonNett i Nederland. Neste måned reiser Helsedirektoratet, brukere og fagpersoner til Danmark for å hente kunnskap om hjerneslagbehandling.
Når det gjelder kommunal rehabilitering, er datagrunnlaget i dag mangelfullt. Antall senger i kommunale institusjoner gir ikke et riktig bilde av kommunal rehabiliteringsvirksomhet. Svært mye av rehabilitering i kommunene foregår i brukernes hjem, ved ulike dagtilbud på dag-sentre og rehabiliteringssentre. Kommunene har svært ulik praksis for registering av slik innsats. Vi er i gang med å videreutvikle det kommunale pasientregisteret (KPR). I videreutviklingen av dette vil vi lettere kunne hente ut data på habiliterings- og rehabiliteringsinnsats i kommunene.
Vi har imidlertid gode data på ressursutvikling i kommunene. Gjennom KOSTRA kan vi følge årsverksutviklingen for ulike faggrupper i kommunene. Denne viser en positiv årsverks-utvikling for fysioterapeuter og ergoterapeuter. For fysioterapeuter har veksten vært på 160 årsverk fra 2016 til 2017 og for ergoterapeuter 181 i samme periode. I tillegg til de lovbestemte faggruppene som inngår i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i dag, skal kommunene fra 2020 ha ergoterapeut- og psykolog i sitt tjenestetilbud. Det betyr en større bredde i tjenestetilbudet, noe habiliterings- og rehabiliteringsbrukere vil dra nytte av.
Hvert år er mer enn 19 000 personer på rehabilitering i kommunale institusjoner. Kommunene har ulik registreringspraksis for brukernes utbytte av oppholdet, og her mangler det nasjonal oversikt. Helsedirektoratet har utredet dette kan forbedres, jf. direktoratets rapport: Utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer for kommunal døgnrehabilitering (IS-2737).
Mange brukere med store og sammensatte behov får ikke det tverrfaglige koordinerte tjenestetilbudet i kommunene som de trenger. Mange kommunale tjenester er gode hver for seg, men tjenestene er oppstykket og helheten mangler. Derfor har regjeringen satset på en pilot med strukturerte tverrfaglige oppfølgingsteam som i 2018 er igangsatt i 6 kommuner. Mange rehabiliteringsbrukere vil dra nytte av den tilnærmingen som oppfølgingsteamene representerer.
Regjeringen ønsker å skape en helse- og omsorgstjeneste som bidrar til at hver enkelt tjenestemottaker får mulighet til å leve et aktivt og mest mulig selvstendig liv til tross for sykdom og funksjonstap. En viktig forutsetning for å oppnå dette er at brukernes ressurser tas i bruk på nye måter, men økt fokus på mestring i hverdagslivet. Det er dessverre ofte slik at praktisk bistand, hjelp og pleie tilstås som kompensasjon for tapte funksjoner og manglende evne til å stelle seg selv, uten at rehabiliteringsevne- og mulighet er utredet. Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet sendt ut et rundskriv (I-5/2017) til alle kommuner hvor det anbefales at kommunene i sin saksbehandling utreder rehabiliteringsbehov og rehabiliteringspotensialet, før det iverksettes permanente tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne. En slik vurdering vil være et viktig grep for å få til en helt nødvendig omstilling med større vekt på habilitering og rehabilitering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Regjeringen har gitt et stimuleringstilskudd til kommunene gjennom opptrappingsplanen som kommunene kan søke på. Ett av vilkårene for å få tildelt midler er at kommunene må har utarbeidet en plan for sin rehabiliteringsvirksomhet. Mange kommunen har ikke tidligere hatt en slik plan for virksomheten. Det er derfor naturlig at resultater i virksomhetene først vil vises etter en tid. Hensikten med den treårige planperioden er å berede grunnen for en styrking av rehabiliteringsvirksomheten i kommunene.
I 2017 var det i overkant av 150 kommuner som mottok tilskudd fra opptrappingsplanen. I løpet av høsten 2018 vil Helsedirektoratet utarbeide en midtveisrapportering basert på fylkesmennenes rapportering på tilskuddene gitt i opptrappingsplanen. Denne vil kunne gi en beskrivelse av hva vi så langt ser at opptrappingsplanen har generert av utviklingsarbeid.