Skriftlig spørsmål fra Cecilie Myrseth (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:2302 (2017-2018)
Innlevert: 18.09.2018
Sendt: 18.09.2018
Besvart: 24.09.2018 av finansminister Siv Jensen

Cecilie Myrseth (A)

Spørsmål

Cecilie Myrseth (A): Norsk turistnæring rapporterer om at næringen hemmes av leiebilmangel.
Hva er statsrådens vurdering av næringens forslag om å gjøre det enklere for de som leier ut biler å øke antall biler i høysesongen gjennom å endre regelverket for avskriving av moms?

Begrunnelse

For steder som er særlig sesongpreget, ønsker bilutleieselskapene å ha mange biler i høysesong og færrest mulig i lavsesong siden det er forbundet store kostnader ved å holde mange biler over lang tid, i perioder med lite utleie.
NHO Reiseliv har foreslått at fradragsretten øker fra 3,5 prosent til 7 prosent for hver enkelt måned det første halvåret, og fra 3,5 prosent til 4 prosent for hver enkelt måned det påfølgende halve året. Etter ett år har leiebilselskapene da skrevet av 66 prosent av merverdiavgiften, mot 42 prosent som dagens system legger opp til. På oppdrag av næringen har Menon beregnet at den foreslåtte endringen i fradragsregelverket vil gi 69 millioner i økt verdiskaping og 30 millioner i økte merverdiinntjening.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som i utgangspunktet ilegges alle varer og tjenester. Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd. Registrerte virksomheters rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester som er til bruk i virksomheten, medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene. Unntatte virksomheter og privatpersoner har ikke fradragsrett. Merverdiavgiften blir dermed en skatt på forbruk i vid forstand.
Fradrag for inngående merverdiavgift er generelt avskåret for personkjøretøy. Det er enkelte unntak for personkjøretøy anskaffet bl.a. til leasing og utleie av biler. Bilutleierselskapene gis fullt fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen av en leiebil. En forholdsmessig del av avgiften må likevel tilbakeføres dersom kjøretøyet selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett i løpet av de fire første årene etter registrering. Det skal gjøres fradrag i tilbakeføringsbeløpet for 1/30 for hver hele måned det første året og 1/60 for hver hele måned de tre siste årene. Tilbakeføringsbeløpet er regnet fra registreringstidspunktet i Motorvognregisteret.
Med virkning fra 1. januar 2015 ble bindingstiden økt fra tre til fire år. Samtidig ble reglene om tilbakeføring av merverdiavgift endret fra lineær avskrivning, til gjeldende system med høyere avskrivninger de 12 første månedene av bindingsperioden. I forbindelse med endringen ble det også vurdert å innføre kortere bindingstid for utleiekjøretøy enn for leasingbiler. Dette var et innspill fra bransjen som påpekte at utleiebiler gjennomgående kjøres lengre og slites mer enn leasingbiler. Under henvisning til omgåelsesproblemene, de administrative utfordringene, og treffsikkerheten ved en slik løsning, ble dette frarådet i det endelige forslaget. For å unngå at kortidsutleiebilene kom dårligere ut enn med de tidligere reglene ble i stedet avskrivningen økt for det første året av bindingstiden. Kortidsutleiebilene skiftes normalt ut etter ca. 1 ½ år, og med de endringene som ble vedtatt, ble de avgiftsmessige konsekvenser for utleiebiler som benyttes i 1–2 år begrenset. For utleiebiler med en holdetid på mindre enn 1 ½ år ble avgiftsbelastningen redusert. Departementets vurdering var da at det foreslåtte regelverket ivaretok uteleiebilselskapenes behov på en god måte. Reglene ble også vedtatt av Stortinget.
Reglene om bindingstid tar sikte på å motvirke misbruk av merverdiavgiftsreglene for personkjøretøy som brukes i yrkesmessig utleievirksomhet. Uten en regel om tilbakeføringsplikt ville næringsdrivende, bl.a. bilutleiere, kunne solgt kjøretøy avløftet merverdiavgift i annenhåndsmarkedet med gevinst kort tid etter registrering i Motorvognregisteret. Dette ville medført store tilpasninger med inntektstap for staten og ville undergravet merverdiavgiftssystemet.
NHO Reiselivs forslag kan bidra til å redusere holdetiden på leiebilene, men vil etter departementets vurdering innebære økt subsidiering gjennom avgiftssystemet og provenytap.
Provenyøkningen det vises til i spørsmålet er hovedsakelig begrunnet med at bilutleieselskapene vil kjøpe inn flere biler ved den foreslåtte regelendringen. Menon anslår at antall unike biler i bilparken i løpet av ett år øker med 6 000 ved en reduksjon i gjennomsnittlig holdetid på 6 måneder, og at flere innkjøpte biler gir økte merverdiavgiftsinntekter for staten. Menon tar imidlertid ikke hensyn til at bilutleieselskapene også vil selge 6 000 flere biler i året. Disse bilene skal absorberes i bruktbilmarkedet, noe som trolig vil gi redusert nybilsalg og tilsvarende reduserte avgiftsinntekter for staten. I provenyberegningen til Menon inngår også økte merverdiavgiftsinntekter som følge av økt turistforbruk. Dette er en høyst usikker størrelse som ikke kan budsjetteres.
Provenyanslaget som NHO Reiseliv presenterer gjelder dessuten kun for leiebiler. Som det fremgår ovenfor, er det vanskelig å skille mellom kortidsutleie på den ene side, og langtidsutleie/persontransport i avskrivningsreglene. Endringer i avskrivingsreglene for leie av personbiler vil derfor også måtte gjelde for leasing. NHOs foreslåtte avskrivningsregler vil innebære at leasing av personbiler kommer bedre ut av merverdiavgiftssystemet enn i dag, noe som også betyr reduserte inntekter for staten. I dag er en betydelig del av alle nye biler leasingbiler, og andelen er voksende. Samlet vil en slik omlegging som NHO Reiseliv foreslår, gi et betydelig provenytap for staten.