Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2299 (2017-2018)
Innlevert: 17.09.2018
Sendt: 18.09.2018
Besvart: 01.10.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hva vil statsråden gjøre for å hindre undertrykking av jenter og kvinner i private hjem og religiøse miljøer?

Begrunnelse

Unge kvinner undertrykkes i sine hjem, med begrunnelse i religion eller tradisjon. Dette kan ikke vurderes som et privat anliggende, men det er et samfunnsproblem. Ldo har pekt på at ikke alle forhold i likestillingsloven kan følges opp i private hjem.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Diskriminering og negativ sosial kontroll er svært alvorlig for dem som utsettes for det, og for samfunnet for øvrig. Vi har derfor et solid og lovfestet vern mot diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder, også for religiøse samfunn og i private hjem. Det er likevel slik at loven ikke håndheves innenfor privatlivet. At loven ikke håndheves innenfor hjemmets fire vegger kan ses på bakgrunn av den grunnlovfestede retten til respekt for privatliv og familieliv.
Straffeloven og barnevernloven har i tillegg klare bestemmelser som er anvendbare i saker som gjelder sterk negativ sosial kontroll som i grove tilfeller forstås som vold og omsorgssvikt.
Vi må bekjempe undertrykking av jenter og kvinner med et bredt spekter av tiltak, som støtter opp under gjeldende lovverk.. Det er særlig viktig å gi god og målrettet informasjon om hva som gjelder i Norge, som at vi har nulltoleranse for fysisk avstraffelse, at også psykisk vold omfattes av straffebudene og at kjønnene anses likestilt. Dette er tema som skal inngå i Introduksjonsordningen til nyankomne. Vi skal også utvide ordningene med tilpassete foreldreveiledningsprogram, disse har hatt gode resultater. Regjeringen ser nå nærmere på i hvilken grad slike kurs kan gjøres obligatoriske. I tillegg planlegger jeg en møterekke der jeg ønsker å komme i dialog med relevante miljøer og utfordre dem på hvordan tematikken kan adresseres internt, for eksempel i trossamfunn.
Det er viktig å møte jenter og kvinner der de er og bidra til å gi dem god og målrettet informasjon om den hjelpen som finnes. En rekke av tiltakene som regjeringen har iverksatt, og som er forankret i diverse handlingsplaner og andre dokumenter, adresserer negativ sosial kontroll og undertrykking. "Trygge foreldre – trygge barn. Regjeringens strategi for foreldrestøtte (2018-2021)" ble lagt fram i juni 2018. Den inneholder 34 tiltak og har mange ulike målgrupper. I strategien påpekes det blant annet at barn i lukkede trossamfunn kan møte på særskilte utfordringer. Vi jobber også for å videreutvikle familievernets rolle. Enerhaugen familievernkontor er et nasjonalt spisskompetansemiljø for familievernets innsats mot vold i nære relasjoner. Barnevernet er den instans som har et mandat til å intervenere i hjemmet. Ettersom representanten Henriksens spørsmål i særlig grad retter seg mot hva som skjer i den private sfære, vil det være avgjørende at noen melder bekymring dersom det er snakk om mindreårige som er utsatt for omsorgssvikt eller vold. Barnevernet vil da undersøke saken og om nødvendig sette inn tiltak. Hjelpeapparatet skal få tilført ressurser til kompetanseheving, slik at tjenestene er bedre rustet til å avdekke og bistå unge som utsettes for utilbørlig press og kontroll.
I regjeringens integreringsstrategi som skal legges fram i løpet av året, er negativ sosial kontroll ett av fire hovedinnsatsområder. Regjeringen følger også opp tiltakene i "Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020)".
Jeg vil også nevne at #UngIDag-utvalget nylig har startet sitt arbeid. Utvalget skal blant annet utrede likestillingsutfordringer barn og unge møter på viktige arenaer, herunder i familien. Utvalget skal også utrede om barn og unge med innvandrerbakgrunn møter særskilte utfordringer.
Regjeringen arbeider samtidig med å forsterke arbeidet for likestilling i minoritetsmiljøer, blant annet ved å styrke frivillige organisasjoner som særlig bidrar til integrering av minoritetskvinner i det norske samfunnet.
Dette er viktige tiltak som, sammen med lovverket, er sentrale bidrag i kampen mot undertrykking av jenter og kvinner.