Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:2292 (2017-2018)
Innlevert: 17.09.2018
Sendt: 18.09.2018
Besvart: 24.09.2018 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Ordningen med utviklingstillatelser er attraktiv for oppdrettsnæringen. Dersom avslag gis av direktoratet, er det flere som benytter muligheten til å anke til departementet.
Kan statsråden redegjøre for hvilke prinsipper NFD legger til grunn under ankebehandlingen for å sikre bredde i innovasjonsporteføljen under ordningen, og slik bidra til å få frem ulike teknologier?

Begrunnelse

Ordningen med utviklingstillatelser, som skal bidra til innovasjon og utvikling av oppdrettsnæringen, har vist seg å være veldig etterspurt for selskapene. Utviklingstilltalelsene anses som et viktig verktøy for å legge til rette for en bærekraftig utvikling av næringen.
Ifølge oversikten på Fiskeridirektoratets nettside er det så langt gitt enkelte tillatelser til semi-lukkede anlegg, mens mesteparten av tillatelsene ser ut til å være gitt til store offshoreanlegg.
Det blir derfor stilt spørsmål om hvorvidt det er god nok bredde i innovasjonsporteføljen under ordningen, og om de fleste tillatelsene gis til utviklingskonsesjoner for utvikling av ny teknologi som på sikt reduserer våre naturgitte fortrinn med kystnær fiskeoppdrett. Det bes derfor om en redegjørelse fra statsråden om hvilke prinsipper som legges til grunn ifm. behandling av saker som ankes inn til departementet etter avslag i direktoratet. Hvordan ivaretar departementet sitt ansvar for å sikre bredde i innovasjonsporteføljen under ordningen, slik at vi får frem ulike teknologier som kan gi økt bærekraft og dermed sikre konkurransekraften for oppdrettsnæringen.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Alle søknadene behandles i tråd med det regelverket som er fastsatt. Vilkårene for tildeling av tillatelser fremgår av laksetildelingsforskriften. Det er i tillegg fastsatt retningslinjer som gir utfyllende informasjon om enkelte kriterier som er fastsatt i forskriften, samt nærmere veiledning om saksbehandlingen, herunder hva som kreves av søkerne og hvilke dokumentasjonskrav som stilles. Ved behandlingen av søknadene og klagene er det de samme prinsipper som gjelder for direktoratets behandling av søknadene og departementets klagebehandling.
Formålet med ordningen var å legge til rette for å utvikle teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor. Uavhengig av hvilken teknologi som skal benyttes, må søknaden vurderes opp mot kriteriene som er satt i forskriften. For å kunne få tildelt utviklingstillatelser kreves det at konseptet innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
Det fremgår også av forskriften at utviklingsarbeidet må skille seg vesentlig fra tidligere kunnskap og teknologi på akvakulturområdet som er i alminnelig kommersiell bruk, og kan ikke bare være en naturlig videreføring av det som er benyttet tidligere.
Departementet har lagt til grunn at terskelen skal være høy for å kunne oppfylle vilkåret om betydelig innovasjon. Det kan heller ikke tildeles tillatelser til like eller tilnærmet like prosjekter, da dette ikke vil bidra til å oppnå formålet med ordningen. Dette er også en begrenset ordning som omfatter prosjektene som søkerne ikke selv vil ta risikoen ved å realisere uten at staten bidrar ved tildeling av utviklingstillatelser.
På denne måten er det lagt til rette for at det er ulike konsepter som skal kunne vinne frem og få utviklingstillatelser. Som det fremgår over er ordningen ikke utformet slik at en spesiell teknologi skal vinne frem. Det er kvaliteten på den enkelte søknad, og om den oppfyller vilkårene som satt i forskriften, som er avgjørende for om tillatelser kan gis.
Til sammen mottok Fiskeridirektoratet 104 søknader om utviklingstillatelser. Disse favner om et bredt spekter av ulike konsepter. Det gjelder blant annet konsepter som skal legge til rette for offshore havbruk, nedsenkbare konsepter og ulike typer lukkede anlegg.
Hittil er det gitt tilsagn om tillatelser til åtte søkere. Det er ulike teknologiske løsninger som ligger til grunn for disse. Det er gitt tilsagn til tre anlegg som skal benyttes i mer eksponerte områder. Dette gjelder konseptene til Ocean Farming AS, Nordlaks AS og NRS ASA/Aker ASA. Tre konsepter gjelder lukkede anlegg; søknaden fra Akvadesign AS, Marine Harvest Norway ("Egget") og Hydra Salmon AS. Videre er det gitt tilsagn til MNH Produksjon AS som er en delvis åpen merd og Atlantis Subsea Farming AS. Det siste er et nedsenkbart anlegg som både kan benyttes på eksponerte og skjermede lokaliteter.
Dersom de lykkes vil de blant annet kunne bidra til at tidligere uegnede arealer kan benyttes til oppdrett, og at arealutnyttelsen i kystsonen totalt sett kan bli mer effektiv.
Det gjenstår nå å se hvilke nye teknologier og konsepter som vil lykkes, men jeg er overbevist om at ordningen med utviklingstillatelser vil kunne bidra til å løse noen av dagens utfordringer og dermed legge til rette for vekst i havbruksnæringen.