Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2272 (2017-2018)
Innlevert: 14.09.2018
Sendt: 14.09.2018
Besvart: 24.09.2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Hvor stor andel av riks- og fylkesvegnettet er underlagt årlige målinger av tverrfall, spor mv. og hvilke grep har regjeringen tatt, og vil ta, for å sørge for at vegdatabanken får oppdaterte minimumsdata for hele riks- og fylkesvegnettet på bredde, kurvatur mv., og når regner statsråden med å ha på plass minimumsdata?

Begrunnelse

Det vises til forsøk på svar på spørsmål 2171. Det var ikke noe svar på spørsmålet. Spørsmålet dreide seg om hva regjeringen gjorde for å få oppdatert den nasjonale veidatabanken.
I forbindelse med regionreformen er det bebudet endringer av Statens Vegvesen og oppbygging av «egne» ansvarlige veiadministrasjoner i fylkene. Det er også slik at regjeringen og Stortinget skjøv eventuelt spørsmål om omklassifisering av fylkesveier til riksveger igjen som ble reist i forbindelse med Nasjonal Transportplan behandlingen våren 2017 til regionreformen. Statsråden nærmer seg spørsmålet med å vise til at det må gjøres avklaringer om hvordan målinger skal gjøres i forbindelse med regionreformen, men har ingen ideer om hvordan. Det er bekymringsverdig.
Både i lys av dette, men også sakene som har vært i media om manglende tilstandskontroll, etterslep på vedlikehold av fylkesveier, manglende finansiering fra regjering og Storting side til fylkene jamfør sist rapport fra Vista Analyse ville det vært verdifullt og ha en mest mulig oppdatert veidatabank.
Statsråden skriver i sitt svar at det blir gjort målinger på store deler av fylkes og riksvegnettet på diverse variabler. Jeg er av den formening at «store deler ikke» er å strekke det lang all den tid masse av grunndataen i vegdatabanken er ikke er oppdatert eller ikke finnes.
I 2016 manglet for eksempel breddeopplysninger på vegen for 33 % av det samla fylkes og riksvegnettet. Det er mange 1000 km. I tilstandsrapporten for fylkesveinettet som Opplysningsrådet for veitrafikken laget i 2016 er det slik at flere av tabellene har en markering hvor flere av fylkene understrekes er svært usikre tall for. Slike rapporter heftes derfor av stor usikkerhet. I tillegg mangler da fylkene gode tall.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: I følgje Statens vegvesen har etaten 15 målesystem/målebilar som registrerer sporslitasje, ujamnheit, tverrfall og tekstur på faste dekke. Årleg blir om lag 100 000 køyrefeltkilometer målt opp. Dei siste åra har dette omfatta mellom 90 og 95 prosent av riks- og fylkesvegnettet. Data blir lagra i Nasjonal vegdatabank og nytta i mellom anna planlegging og prioritering av dekketiltak i regionane og som grunnlag for utrekning av tilstandsindikatoren «Del av vegnettet med vegdekke som tilfredsstiller krav til spor og jamnheit i vedlikehaldsstandarden (R610)».
Statens vegvesen er i ferd med å gå over frå å måle til å rekne ut vegbreidder basert på såkalla FKB-data (FKB=Felles KartdataBase). Erfaringa er at dette både gir gode resultat og er ein vesentleg mindre ressurskrevjande metode. Det blir også vurdert om det er mogeleg å nytte eigne lasermålingar som grunnlag for utrekningane.
Dei siste åra er det rekna ut vegbreidder for heile riksvegnettet, for den delen av fylkesvegnettet som blei omklassifisert frå riksveg til fylkesveg ved regionreforma i 2010 og i Region øst også for det som var fylkesvegar før 2010. Desse utrekningane gir oversikt over 100-metersstrekningar med gjennomsnitts-, maksimum-, minimum-, median- og normalbreidde. Planen er å få rekna ut vegbreidder også for den delen av fylkesvegnettet som var fylkesvegar før 2010, i 2019. Kurvaturdata er rekna ut for heile riks- og fylkesvegnettet.
Både vegbreiddedata og kurvaturdata er tilgjengelege i Nasjonal vegdatabank og blir normalt oppdaterte ein gong i året. Det er planar om å få dette inn som ein del av standard oppdatering av Nasjonal vegdatabank i samband med endringar i vegnettet.