Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2270 (2017-2018)
Innlevert: 13.09.2018
Sendt: 14.09.2018
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 20.09.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Skognæringa har hatt store utfordringer knyttet til det varme været i sommer, og måttet permittere mange ansatte.
Hvordan vil statsråden kompensere for de økonomiske problemene skognæringa har fått som følge av skogbrannfaren i sommer, og får skogsbedrifter dagpengene refundert fra Nav ved at § 3-2 i permitteringslønnsloven?

Begrunnelse

På grunn av den ekstraordinære situasjonen med ekstrem tørke over lengre tid i mye produktiv skog i Sør-Norge, måtte flere bedrifter permittere ansatte. Kjøretøy og redskap kunne ikke gjøre annet lignende arbeid i sine nærområder på grunn av utbredelsen og omfanget av tørka, og tilretteleggingsplikta for de ansatte var ikke mulig å innfri. Skognæringa opplevde situasjonen som særlig akutt da Brannmestere og allmenninger innførte forbud mot aktivitet i skogen over natta i flere distrikt. Unntaket for arbeidsgiverperioden på ti dager er etter § 3-2 i Lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven) ikke påkrevd akutte tilstander, men for eksempel brann og naturomstendigheter.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Sett sammen med begrunnelsen som er gitt for spørsmålet, oppfattes spørsmålet å dreie seg om permitteringslønnsloven.
Adgangen til å permittere og de nærmere vilkårene for permittering er ikke lovfestet, men kan følge av tariffavtale, individuell arbeidsavtale eller utviklet sedvanerett. Hovedavtalen mellom LO og NHO regulerer bestemmelser om permittering, og har dannet mønster for praksis også utenfor avtalens område. Det kreves som regel saklig grunn for å permittere. Eksempler på saklig grunn kan være ordremangel, praktiske arbeidshindringer, ulykker, streik og naturhendelser. Det er videre en forutsetning at mangelen på arbeid er midlertidig.
Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven) trådte i kraft i 1990, og regulerer arbeidsgivers plikt til å betalte lønn under permittering. Før denne loven trådte i kraft hadde arbeidsgiverne en meget vid adgang til å permittere sine ansatte uten lønn, og dermed på kort varsel fri seg fra lønnsansvaret i lengre perioder. Formålet med permitteringslønnsloven var å sikre arbeidstakers lønnsvern ved at arbeidsgiveren ble pålagt å betale permitteringslønn de første dagene av permitteringsperioden (arbeidsgiverperioden), og at lønnsplikten gjeninntrer når arbeidstakeren har vært permittert uten lønn en nærmere angitt periode.
Kostnadene ved å permittere er dermed fordelt mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten, slik at

- arbeidsgiveren må betale permitteringslønn i arbeidsgiverperioden,
- staten utbetaler dagpenger til den permitterte forutsatt at vilkårene er oppfylt,
- arbeidstakeren mottar verken lønn eller dagpenger i tre dager ("ventedager"), og får redusert sin inntekt med ca. 1/3 i den perioden han eller hun får dagpenger i stedet for lønn.

I permitteringslønnsloven § 3 andre ledd er det gjort unntak fra arbeidsgiverens plikt til å betale lønn i arbeidsgiverperioden når permitteringen skyldes brann, ulykker eller naturomstendigheter. Unntaket innebærer at arbeidstakeren mister retten til permitteringslønn de første ti dagene av permitteringen, slik at den kostnaden som arbeidsgiver har i starten av en permittering, blir flyttet fra arbeidsgiveren og over på arbeidstakeren og staten. Dette unntaket uthuler dermed arbeidstakerens lønnsvern, som permitteringslønnsloven er ment å ivareta. Av hensyn til arbeidstakeren er dette unntaket derfor ment å skulle praktiseres snevert. Unntaket omfatter derfor ikke alle typer naturomstendigheter, men bare ved plutselige og ekstraordinære naturhendelser som både har et visst omfang og som arbeidsgiveren ikke har kontroll over eller rimeligvis kunne forutsett. Eksempler er jordskjelv, flom, ras, eller vulkanutbrudd.
Alle arbeidsgivere som er i en situasjon der de ser seg nødt til å permittere sine ansatte, er i en svært krevende situasjon. Men også i krevende situasjoner forventes det altså i utgangspunktet at arbeidsgiveren bidrar med sin andel av kostnaden ved å permittere – på samme måte som at arbeidstakerne og staten bidrar med sin. Det er Arbeids- og velferdsetaten som i den enkelte sak vurderer om det er grunnlag for å innvilge dagpenger til den permitterte, og om det foreligger omstendigheter som gjør at arbeidsgiveren i det enkelte tilfellet kan unntas fra lønnsplikten i arbeidsgiverperioden.