Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2262 (2017-2018)
Innlevert: 12.09.2018
Sendt: 13.09.2018
Besvart: 19.09.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Det kommer fram i NRK tirsdag 12.9, med referanse til Strasak-rapporten 1.6.18, at politiet henlegger 2 av 3 saker knyttet til anmeldte seksuallovbrudd. Dette på tross av at Riksadvokaten i Rundskriv 23.2.18 understreker at seksuallovbrudd, spesielt mot barn skal "gis forrang dersom det er knapphet på ressurser" (s 7).
Hva vil justisministeren at politiet på kort sikt skal nedprioritere for å flytte politiressurser til Riksadvokatens prioriterte sakstyper?

Begrunnelse

Riksadvokaten er i sitt rundskriv av 23.2.18 svært tydelig på at vold i nære relasjoner, alvorlige seksuallovbrudd, samt vold og overgrep mot barn skal ha hovedprioritet i politiets arbeid. Politidirektoratet vedgår i NRK saken at det er problematisk at så mange saker blir lagt vekk. Selv om det er ønskelig at politiet får tilført mer ressurser som bindes til disse prioriterte områdene, vil det også være behov for at politiet umiddelbart gjør omprioriteringer for å flytte ressurser til prioriterte sakstyper. Når regjeringen ikke tilfører politiet tilstrekkelig ressurser, må regjeringen ta ansvaret for de områder politiet foreslår å nedprioritere.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: I spørsmålet tas det utgangspunkt i henleggelser av anmeldte seksuallovbrudd. I NRK-reportasjen det samtidig refereres til, er det derimot henleggelser av anmeldte saker for mishandling i nære relasjoner som omtales. Mishandlingsbestemmelsene er nedfelt i strl. § 282 (mishandling i nære relasjoner) og § 283 (grov mishandling i nære relasjoner) i kapittelet om voldslovbrudd i straffeloven. I kriminalstatistikken er disse anmeldelsene kategorisert under kriminalitetstypen vold, ikke seksuallovbrudd.
I spørsmål fra representanten kan det virke som om henleggelser benyttes som en indikator på hvorvidt et kriminalitetsområde er gitt prioritet i straffesaksbehandlingen. Dette blir etter min vurdering misvisende. Ulike lovbrudd stiller etterforskningen, påtalebehandlingen og iretteføringen overfor ulike utfordringer. Selv om det er gitt føringer om at saker skal ha prioritet i etterforskningen, vil en vurdering av bevissituasjonen kunne gjøre at en sak må henlegges.
Regjeringens mål for straffesakskjeden fremgår av Prop. 1 S (2017-2018). Det er under målet «Redusert alvorlig kriminalitet» gitt en særskilt omtale av vold og mishandling. Dette er saker som videre er gitt prioritet i riksadvokatens rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2018. Politimesterne har ansvaret for at saker som faller inn under riksadvokatens prioriteringer gis forrang dersom det er knapphet på ressurser.
Politiet er siden 2013 tilført betydelige ressurser. Samtidig er det som et ledd i nærpolitireformen utarbeidet en handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet. En rekke tiltak er iverksatt eller er under iverksettelse for å styrke kvaliteten og effektiviteten i etterforskningen. Et viktig tiltak er sterkere fagmiljøer for å håndtere alvorlig kriminalitet, herunder integritetskrenkende kriminalitet. Andre viktige tiltak er innføring av politiarbeid på stedet og felles straffesaksinntak i alle politidistrikter. Disse tiltakene vil styrke initialfasen av etterforskningen, ved at saker raskere blir gitt den nødvendige prioritet samt at avhør og bevisinnhenting kan skje på et tidligere tidspunkt.
Jeg mener det er viktig at vi nå gjennomfører de tiltakene vi har iverksatt som en del av reformen. Disse må få tid til å virke før vi eventuelt vurderer ytterligere tiltak.