Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2226 (2017-2018)
Innlevert: 07.09.2018
Sendt: 10.09.2018
Besvart: 18.09.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva har arbeids- og sosialministeren gjort for å følge opp NOU 2016:13 om Samvittighetsfrihet i arbeidslivet og herunder hvilke konkrete tiltak har ministeren igangsatt som følge av anbefalingene i denne utredningen?

Begrunnelse

Samvittighetsutvalget oppnevnt 13. mars 2015 ble bedt om å utrede forhold rundt arbeidstakeres og yrkesutøveres samvittighetsfrihet ved utførelse av arbeidsoppgaver. I dette arbeidet har utvalget lagt særlig vekt på etiske og praktiske forhold rundt samvittighetsfriheten under utøvelse av arbeidsoppgaver. Utvalget foreslo tre kriterier for håndtering av samvittighetskonflikter i arbeidslivet, samt at flere deler av gjeldende lov- og regelverk burde vurderes.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: I NOU 2016: 13 har Samvittighetsutvalget gitt en grundig redegjørelse for hvorfor samvittighet og samvittighetsfrihet er viktig i et demokrati. Utvalget gjorde også en grundig gjennomgang av gjeldende rett, herunder arbeidsrettslige, menneskerettslige og diskrimineringsrettslige problemstillinger.
Utvalget anbefaler at samvittighetsfrihet i arbeidslivet ikke bør lovreguleres generelt, men at særregulering kan være nødvendig i noen tilfeller. Det anbefales således at dagens reservasjonsrett i abortloven (mot å utføre abort) og i ekteskapsloven (mot å vie likekjønnede og fraskilte) opprettholdes, og at det bør lovfestes en reservasjonsrett dersom aktiv dødshjelp skulle innføres som en pasientrettighet. Videre anbefaler utvalget at den gjeldende regelen i bioteknologiloven som gir rett til reservasjon mot forskning på og transplantasjon av fostervev bør vurderes opphevet i forbindelse med en eventuell evaluering av bioteknologiloven, og at bestemmelsen i omskjæringsloven som gir mulighet for å reservere seg mot å utføre omskjæring av guttebarn er så vag at det bør vurderes å endre eller oppheve bestemmelsen.
Utover situasjoner hvor det er behov for særregulering, mener utvalget at samvittighetskonflikter bør løses konkret og på et lavest mulig nivå i virksomhetene, og at
følgende tre kriterier/spørsmål bør være sentrale når det skal vurderes om en arbeidstaker skal få fritak:

a) Bygger arbeidstakers ønske om reservasjon mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning?
b) Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart?
c) Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kollegaer?

I utredningen oppfordrer utvalget partene og andre organisasjoner til å ta opp samvittighetsfrihet på arbeidsplassen i veiledningsmateriell og gi råd om hvordan samvittighetskonflikter på sine aktuelle områder kan eller bør løses.
Jeg mener utvalget har avgitt en grundig utredning som gir gode råd for hvordan samvittighetskonflikter kan og bør håndteres. Jeg deler utvalgets syn på at samvittighetsfrihet i arbeidslivet ikke bør lovreguleres generelt. Jeg er også enig i utvalgets oppfordring til partene i arbeidslivet og andre organisasjoner om å engasjere seg i samvittighetsspørsmål innenfor enkelte bransjer eller sektorer, og hvordan dette best kan håndteres og praktiseres på den enkelte arbeidsplass.
Samvittighetsutvalgets utredning har vært på en bred alminnelig høring. 29 instanser hadde merknader i høringen. Langt de fleste høringsinstansene er overveiende positive til utvalgets anbefalinger, og deler i stor grad utvalgets syn på hvordan situasjoner hvor arbeidstakere ønsker å reservere seg mot arbeidsoppgaver bør løses. Det fremkom riktignok noen ulike oppfatninger om temaet; hovedsakelig nyanser for hvordan utvalgets kriterier skal anvendes i praksis, herunder hvor store ulemper arbeidsgivere, kollegaer og tredjeparter bør tåle i møte med en arbeidstakers ønske om fritak på grunn av samvittighet.
I lys av høringen, kan det konkluderes med at utvalgets anvisning for hvordan samvittighetskonflikter i arbeidslivet bør møtes har bred oppslutning. Som utvalget peker på, er det mest naturlig at organisasjonene utarbeider veiledere tilpasset enkelte bransjer eller sektorer, dersom de anser det for å være hensiktsmessig.
Jeg kan for øvrig opplyse om at Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Norges forskningsråd i oppdrag å sørge for gjennomføring av en treårig følgeevaluering av loven/tilbudet om rituell omskjæring. Evalueringsprosjektet skal være ferdig i 2020.