Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til eldre- og folkehelseministeren

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Kan statsråden gi en oversikt over hvor mange leteaksjoner som er igangsatt etter personer med demens som har gått seg bort de siste 10 årene, og hva vil statsråden gjøre for at mennesker med demens i større grad kan bevege seg trygt og med større frihet i sitt eget hverdagsliv?

Begrunnelse

Mediene skriver stadig om leteaksjoner etter personer med demens som har forsvunnet fra institusjon eller eget hjem. Flere av disse tilfellene har hatt tragisk utgang, og personene har blir funnet omkommet. Det er viktig med bedre tilgang til teknologiske hjelpemidler som gjør hverdagen enklere, tryggere og mer innholdsrik for mennesker med demens og deres pårørende.

Svar

Åse Michaelsen: Som eldre- og folkehelseminister er det for meg av sentral betydning at mennesker med demens så langt som mulig skal kunne bevege seg trygt, med den betydning det har for den enkeltes frihet. Derfor er jeg også opptatt av å legge til rette for at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene.
Gjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram jobber vi mot at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Velferdsteknologi kan bidra til at personer med demens gis muligheter til å mestre eget liv og helse, basert på egne premisser. Videre kan det bidra til at personer med demens kan bo hjemme lengre og dermed utsette behov for institusjonstjenester.
For 2018 er det satt av om lag 87 mill. kroner til velferdsteknologiprogrammet, hvorav om lag 41 mill. kroner til et prosjekt på teknologier for trygghet og mestring inkl. varslings- og lokaliseringsteknologier som GPS. Prosjektet opererer ut fra en strategi der velferdsteknologier først prøves ut i tjenesten i enkelte kommuner og følges opp med forskning, hvoretter det gis anbefalinger som spres videre til andre kommuner for implementering. Det gis i tillegg kunnskap, prosessverktøy og teknisk rammeverk til alle kommuner i landet, eksempelvis Veikart for velferdsteknologi. Lokaliseringsteknologi inngår i de nasjonale anbefalingene som gjelder på velferdsteknologiområdet og ble gitt i slutten av 2015. Siden da har det vært en økt bruk av GPS som del av tjenestetilbudet i kommunene.
Flere kommuner har prøvd ut GPS-løsninger for lokalisering av personer ved behov. Varslings- og lokaliserings-teknologi synes særlig aktuelt som tilbud til personer med demens og annen kognitiv svikt. Det legges vekt på at varslings- og lokaliseringsteknologi gir bruker frihet til å bevege seg fritt utendørs samtidig som den trygger pårørende og helsepersonell, der hvor bruker bor i institusjon. Statens helsetilsyn opplyser at de har hatt 1-2 tilsynssaker siden 2009 der personer har vært forsvunnet, og hvor den ferskeste gjaldt en ung utviklingshemmet som forsvant under en tur med personale. Jeg har også vært i kontakt med Hovedredningssentralen som opplyser at de har omlag 1500 redningsoppdrag pr år som gjelder forsvinninger. Det registreres imidlertid ikke eventuelle diagnoser i slike redningsoppdrag.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var det i 2017 611 personer som var registrert med vedtak om GPS-sporing og oppfølging fra kommunen. Dette er nær en dobling fra 2016. 84 prosent av de med GPS-sporing var personer over 67 år. Helsedirektoratet har i samarbeid med Aldring og Helse under utarbeidelse en undersøkelse om tjenester til personer med demens. Rapport vil foreligge sommeren 2019 og vil kartlegge kommunens arbeid med velferdsteknologi innenfor de nasjonale anbefalte områdene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til eldre- og folkehelseministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar