Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2127 (2017-2018)
Innlevert: 27.08.2018
Sendt: 28.08.2018
Besvart: 31.08.2018 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Hvordan vil regjeringen sikre at frihandelsavtalen Norge nå er i forhandlinger med Kina om ikke kan gi kinesiske interesser tilgang til teknologi, infrastruktur eller bedrifter i Norge som kan være nyttig for etterretningsformål eller potensielt svekke norsk sikkerhet?

Begrunnelse

Regjeringen i Canada publiserte 2. mai 2018 rapporten "China's intelligence law and the country's future intelligence competitions". Rapporten viser til at Den Nasjonale Folkekongress i Kina 28. juni 2017 vedtok en ny nasjonal etterretningslov og konkluderer med at:

"Unless trade agreements are carefully vetted for national security implications, Beijing will use its commercial positison go gain access to businesses, technologies and infrastructure that can be exploited for intelligence objerctives, or to potetially compromise a parner's security."

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen har en høy bevissthet når det gjelder nasjonal sikkerhet, og tar utfordringer knyttet til dette på alvor.
Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) har i dag mekanismer som blant annet pålegger virksomheter som eier eller rår over kritisk infrastruktur en varslingsplikt ved anskaffelser som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for sikkerhetstruende virksomhet i form av spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger.
Stortinget har videre gjennom behandling av Prop. 153 L (2016-2017), vedtatt en ny lov om nasjonal sikkerhet. Den nye loven skal bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser, samt bidra til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. I den nye loven er det blant annet etablert en mekanisme for å kunne kontrollere og i ytterste konsekvens stanse erverv av eierandeler i virksomheter som er underlagt loven, dersom et slikt erverv kan medføre en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Loven med tilhørende forskrifter skal etter planen tre i kraft 1. januar 2019.
Regjeringen vil sørge for at en fremtidig frihandelsavtale med Kina ikke vil begrense handlingsrommet når det gjelder å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser i henhold til den nye sikkerhetsloven.