Skriftlig spørsmål fra Henrik Asheim (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:2120 (2017-2018)
Innlevert: 27.08.2018
Sendt: 27.08.2018
Besvart: 06.09.2018 av finansminister Siv Jensen

Henrik Asheim (H)

Spørsmål

Henrik Asheim (H): Hvor mye må det generelle skattenivået øke årlig ved en arbeidstidsreduksjon fra 7,5 til 6 timers arbeidsdag for å opprettholde balansen i statens inntekter og utgifter frem mot 2050?

Begrunnelse

Å sikre et bærekraftig velferdssamfunn er regjeringens overordnede prosjekt. Derfor er det også nødvendig å studere den økonomiske bærekraften i et langsiktig perspektiv. Kanskje den aller mest grundige redegjørelsen man finner, er i Perspektivmeldingen. Den tydeliggjør at hvis vi fortsetter som i dag, så vil ikke velferdssamfunnet være bærekraftig over tid.
Basert på analysene i Perspektivmeldingen, har statsministeren uttalt at normalarbeidsuken må øke til 43 timer for at statens inntekter og utgifter skal gå i balanse, dersom vi ikke får flere i arbeid, øker produktiviteten i offentlig sektor eller kutter de offentlige utgiftene. Deler av fagbevegelsen har på sin side tatt til orde for at en generell forkorting av arbeidstiden fra 7,5 time til 6 timer, ved at man over en gitt tidsperiode delvis tar ut lønnsøkninger i redusert arbeidstid.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: En arbeidstidsreduksjon fra 7,5 til 6 timers arbeidsdag vil isolert sett kunne redusere gjennomsnittlig arbeidstid og tilgangen på arbeidskraft med 15,8 pst. Det er da lagt til grunn at arbeidstiden for fulltids sysselsatte reduseres med 20 pst. Også for en tredel av sysselsatte med arbeidstid mellom 20 og 36 timer antas arbeidstiden å bli redusert med 20 pst., mens arbeidstiden for øvrige grupper er holdt uendret. Samlet berøres dermed 79 pst. av de sysselsatte av reduksjonen i arbeidstid.
Konsekvensene for inndekningsbehovet kan beregnes over samme lest som beregningene fra Perspektivmeldingen 2017. Med en reduksjon i arbeidstilbudet på drøyt 15 pst., blir utslaget i inndekningsbehovet i overkant av 6 prosent av fastlands-BNP. Dersom et slikt innstrammingsbehov skulle dekkes inn f.eks. ved å øke den direkte skatten på husholdningene, tilsvarer dette en økning i gjennomsnittlig skattesats vel 8 prosentenheter.
I denne beregningen er det ikke tatt hensyn til at økt skattesats i seg selv kan bidra til en ytterligere reduksjon i arbeidstilbudet, og dermed en ytterligere økning i inndekningsbehovet. Med samme beregningstekniske forutsetning som i Perspektivmeldingen 2017, kan innstrammingsbehovet da på usikkert grunnlag anslås til rundt 8 prosent av fastlands-BNP. Oversatt til økning i den direkte skatten på husholdningene, tilsvarer dette en økning i gjennomsnittlig skattesats på nesten 11 prosentenheter.
Beregningene er basert på at arbeidstidsreduksjonen har sitt motstykke i lavere lønnsvekst over en periode. Dersom lønnsveksten likevel ikke justeres ned tilsvarende nedgangen i arbeidstid, vil næringslivets konkurranseevne bli kraftig forverret, anslagsvis med opp mot 20 pst.