Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2119 (2017-2018)
Innlevert: 27.08.2018
Sendt: 27.08.2018
Besvart: 31.08.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): I begrunnelsen for mitt forrige skriftlige spørsmål besvart 22.08. viser jeg til vedtaket hvor det helt klart går fram hvilke utredninger som etterspørres, og det er ikke vedtak av 30.5.2018, som ministeren viser til. Det er en klar spesifisering av hvilke utredninger som ønskes i vedtak i sak 3/17 del 2. Det er også listet opp hvilke hensyn som skal tillegges vekt i en KVU. S
iden ministeren har svart uten å oppfatte hvilken kunnskap utover den rovviltfaglige som etterspørres, spør jeg med dette om et nytt svar?

Begrunnelse

Ministeren skriver 22.8. i svar på dokument: 15:2064:

"Når det gjelder spørsmålet om å se bort fra Rovviltnemndas vedtak om innhenting av kunnskap, antar jeg at representanten viser til Rovviltnemndas vedtak av 30. mai 2018. I vedtaket fremgår det at ''Nemnda avventer ytterligere utredninger før det tas stilling til evt. endringer i bjørneområdet" ."

Det er feil antakelse, jeg viser til protokoll fra møte 1/2017, 26.1.2017, vedtak i sak 3/17 Revisjon av forvaltningsplan for rovvilt i Nordland. Dette burde gå tydelig fram av begrunnelsen i forrige skriftlige spørsmål, dokument: 15:2064. Før nytt svar ber jeg om at protokollen med begrunnelse for forslaget som ble vedtatt leses, men jeg refererer vedtaket i sin helhet her:

Rovviltnemndas vedtak, del 2
Forvaltningsplanen med nye alternativer for bjørnesoner kan ikke tas stilling til uten at det foreligger en konsekvensutredning som belyser næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser, sett i sammenheng med bestandsmålene og konsekvenser av annet rovvilt, jerv, gaupe og ørn. Bjørnesonen i planen fra 2011 ligger fast inntil videre.
I tillegg må det foreligge en vurdering av forslagene i forhold til statens folkerettslige forpliktelser overfor den samiske reindrifta.
Følgende hensyn skal tillegges vekt i en konsekvensutredning:
Næringsutøvelse av enhver karakter Andre samfunnsinteresser
Bosetting og livskvalitet
Jaktinteresser
Forholdet til lokalsamfunn Redusere tap på husdyr
Redusere konfliktgrunnlaget mellom mennesker og rovdyr

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Som jeg skrev i mitt tidligere svar på spørsmål nr. 2064 så mener jeg at vi i utgangspunktet har tilstrekkelig kunnskap til å gjøre nødvendige endringer i soneinndelingen for bjørn i regionen. Derfor mener jeg at det ikke er nødvendig med en konsekvensutredning slik rovviltnemnda i region 7 vedtok i sak 3/17 del 2, og det er heller ikke nødvendig med innhenting av utredninger som vedtatt i sak 9/18. For å få saken godt opplyst vil departementet i den videre prosessen ha kontakt med rovviltnemnda i region 7, sekretariatet til nemnda og Miljødirektoratet. I vurderingen av fastsettelse av ny soneinndeling for bjørn vil det naturligvis også gjøres avveiinger mot samiske interesser.
Samiske interesser blir hensyntatt i dagens rovviltforvaltning. Vi har blant annet ikke bestandsmål for ynglende ulv i samiske tamreinområder. Dette til tross for at en mer sammenhengende utbredelse med den større finskrussiske ulvebestanden ville vært gunstig for å bedre den alvorlige innavlssituasjonen vi ser hos sør-skandinaviske ulver. Videre er det slik at bestandsmålene Stortinget har satt for alle de fire store rovdyra er så lave at artene vil fortsette å være klassifisert som sterkt eller kritisk truet på Norsk rødliste for arter, selv når bestandsmålene er oppnådd. Dette er en del av det overordnete grepet Stortinget har valgt i norsk rovviltpolitikk for å ta hensyn til beitenæringene, og en konsekvens av dette er at også de regionale bestandsmålene blir begrenset i størrelse.
Siden 40 % av Norges areal er tamreinområde, og fordi utbredelsen av rovdyr i Norge henger nært sammen med utbredelsen i våre naboland, vil det i mange områder være slik at vi skal ha både rovvilt og tamrein. Bjørn er et tydelig eksempel på dette, der utbredelsen henger nøye sammen med bestandssituasjonen i våre naboland. Deler av det nasjonale bestandsmålet for bjørn skal derfor nås innenfor samiske tamreinområder. Det regionale bestandsmålet for bjørn i Nordland er imidlertid satt lavt, blant annet av hensyn til samisk reindrift.
Vi arbeider aktivt for å få ned tapene fra rovvilt. Siden 2013 har antall erstatninger for tamrein tatt av rovvilt blitt redusert med 26 %. Det er jerv og gaupe som forårsaker hoveddelen av tapene i Nordland.
Rovviltnemnda i region 7 har hatt 4 år på seg til å gjennomføre nødvendige endringer i forvaltningsplanen. Det er nå nødvendig å få på plass en forvaltningsplan som sikrer forutsigbarhet og som er i samsvar med gjeldende regelverk og politikk. Miljødirektoratet er tydelige på at store deler av området som er satt av til yngleområde ikke er egnet som leveområde for bjørn. Direktoratet påpeker videre at dersom området ikke endres eller utvides vil det bli svært vanskelig å oppnå den regionalt fastsatte målsettingen på 1 årlig yngling (ungekull) av bjørn innenfor region 7.