Skriftlig spørsmål fra Steinar Reiten (KrF) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2079 (2017-2018)
Innlevert: 19.08.2018
Sendt: 20.08.2018
Besvart: 24.08.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Steinar Reiten (KrF)

Spørsmål

Steinar Reiten (KrF): Jeg viser til oppslag i avisa Tidens Krav den 14. august i år, om flyktninger eldre enn 24 år som etter gjennomført introduksjonsprogram i vertskommunen Gjemnes ikke får skoleplass i videregående opplæring i Møre og Romsdal. Kan statsråden redegjøre for og klargjøre hva som er gjeldende regelverk for denne gruppen søkere til videregående opplæring, og om dette regelverket åpner for tildeling av skoleplass?

Begrunnelse

I en e-post til flere stortingsrepresentanter fra Møre og Romsdal, datert 1. august 2018, skriver rektor ved voksenopplæringen i Gjemnes kommune følgende:

"Gjemnes kommune har i løpet av dei siste åra tatt imot ei gruppe flyktningar frå Syria og Eritrea på om lag 20-25 personar. Etter gjennomført introduksjonsprogram for dei aller fleste, blei det knytt store forventningar og håp til opptaket til vidaregåande skule. Her viste det seg at berre to fekk tilbod om plass. Dei representerer ungdomskvoten, og ingen av dei over 24 år fekk tilbod om plass. Med prioritet frå 10 til 49, er det difor heller ikkje særleg håp om at denne gruppa skal få tilbod om vidaregåande opplæring, slik dei aller fleste ønskjer.
Eg representerer vaksenopplæringa i Gjemnes, og registrerer at opptaket til vidaregåande skule har skapt stor motløyse. All oppmuntring og råd om å jobbe hardt og stå på for å sikre muligheitene for framtida, blir meiningslause, og særleg for dei mange som har eit reelt ønske om å skaffe seg kompetanse."

I oppslaget i Tidens Krav den 14. august konkretiseres dette gjennom et intervju med en flyktning som har et sterkt ønske om å ta utdanning innen helsefag, men som nå føler at denne veien til kompetanse og fast arbeid er stengt.
Regjeringen har varslet at flere flyktninger gjennom introduksjonsprogrammet skal kunne ta videregående opplæring og dermed kvalifisere seg for jobb. Oppslaget i Tidens Krav viser at mange er svært motivert for utdanning, og det er synd om de ikke skulle få begynne på videregående opplæring til høsten.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Flyktninger som har gjennomført introduksjonsprogrammet har rett til videregående opplæring. Hvis de har fullført grunnskoleopplæring og ikke er eldre enn 24 år, har de ungdomsrett til videregående opplæring (opplæringsloven kapittel 3). Er de eldre enn 24 år har de voksenrett, og har rett til videregående opplæring særlig tilpasset for voksne (opplæringsloven kapittel 4A). Det er fylkeskommunen som har ansvar for videregående opplæring.
Man må søke seg inn til videregående opplæring dersom man ønsker å benytte seg av rettigheten. Søknaden går gjennom VIGO som er nettstedet for alle som skal søke seg til videregående opplæring. Dette gjelder både de under og de over 24 år. De med ungdomsrett søker seg til ungdomsplasser, de med voksenrett skal søke seg til voksenplasser gjennom VIGO-voksen.
Jeg har vært i kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune. Årsaken til at noen av flyktningene i Gimnes ikke fikk plass, men ble stående på venteliste, var at disse flyktningene ble søkt inn til ungdomsplasser, selv om de er eldre enn 24 år. De har kommet langt bak i køen av søkere siden de ikke har ungdomsrett. Ettersom kommunen ikke søkte flyktningene inn gjennom VIGO-voksen, har ikke voksenopplæringstjenesten hos fylkeskommunen vært oppmerksomme på deres ønsker og behov. Det er imidlertid ingen søknadsfrister for videregående opplæring for voksne, og hver søknad og hvert opplæringstilbud skal vurderes individuelt. Voksenopplæringstjenesten hos Møre og Romsdal fylkeskommune står klare til å hjelpe flyktningene fra Gimnes med videregående opplæring.
Flyktninger over 24 år, med lovlig opphold i landet, har altså rett til videregående opplæring for voksne. Denne saken viser likevel tydelig at det er viktig med god dialog mellom kommunene og fylkeskommunen for å sikre gode opplæringstilbud for denne gruppen.
Regjeringen vil iverksette et integreringsløft, der bedre tilbud om utdanning og kvalifisering vil stå sentralt. I forbindelse med dette arbeidet vurderer vi nå ulike tiltak for å tilrettelegge bedre for at både unge og voksne med innvandrerbakgrunn kan ta videregående opplæring, og dermed få kompetanse som gir gode muligheter i arbeidslivet. De konkrete tiltakene vil presenteres når regjeringens integreringsstrategi legges frem i løpet av inneværende år.