Steinar Reiten (KrF): Jeg viser til oppslag i avisa Tidens Krav den 14. august i år, om flyktninger eldre enn 24 år som etter gjennomført introduksjonsprogram i vertskommunen Gjemnes ikke får skoleplass i videregående opplæring i Møre og Romsdal. Kan statsråden redegjøre for og klargjøre hva som er gjeldende regelverk for denne gruppen søkere til videregående opplæring, og om dette regelverket åpner for tildeling av skoleplass?
Begrunnelse
I en e-post til flere stortingsrepresentanter fra Møre og Romsdal, datert 1. august 2018, skriver rektor ved voksenopplæringen i Gjemnes kommune følgende:
"Gjemnes kommune har i løpet av dei siste åra tatt imot ei gruppe flyktningar frå Syria og Eritrea på om lag 20-25 personar. Etter gjennomført introduksjonsprogram for dei aller fleste, blei det knytt store forventningar og håp til opptaket til vidaregåande skule. Her viste det seg at berre to fekk tilbod om plass. Dei representerer ungdomskvoten, og ingen av dei over 24 år fekk tilbod om plass. Med prioritet frå 10 til 49, er det difor heller ikkje særleg håp om at denne gruppa skal få tilbod om vidaregåande opplæring, slik dei aller fleste ønskjer.
Eg representerer vaksenopplæringa i Gjemnes, og registrerer at opptaket til vidaregåande skule har skapt stor motløyse. All oppmuntring og råd om å jobbe hardt og stå på for å sikre muligheitene for framtida, blir meiningslause, og særleg for dei mange som har eit reelt ønske om å skaffe seg kompetanse."
I oppslaget i Tidens Krav den 14. august konkretiseres dette gjennom et intervju med en flyktning som har et sterkt ønske om å ta utdanning innen helsefag, men som nå føler at denne veien til kompetanse og fast arbeid er stengt.
Regjeringen har varslet at flere flyktninger gjennom introduksjonsprogrammet skal kunne ta videregående opplæring og dermed kvalifisere seg for jobb. Oppslaget i Tidens Krav viser at mange er svært motivert for utdanning, og det er synd om de ikke skulle få begynne på videregående opplæring til høsten.