Siv Mossleth (Sp): Ministeren vil overstyre lokal forvaltning og uttaler at det foreligger nok kunnskap til å fastsette ny bjørnesone i Nordland, og overkjører dermed rovviltnemda som forutsetter en konsekvensutredning som belyser også næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Stortingets forlik forutsetter en todelt målsetning. Hva er grunnen til at ministeren ikke ønsker denne kunnskapen, som eksempelvis hva som vil skje med de 10 000 sauene som beiter i og rundt begge områdene som er foreslått som ny bjørnesone?
Begrunnelse
Rovviltnemda i Nordland vedtok enstemmig under arbeidet med ny forvaltningsplan:
Forvaltningsplanen med nye alternativer for bjørnesoner kan ikke tas stilling til uten at det foreligger en konsekvensutredning som belyser næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser, sett i sammenheng med bestandsmålene og konsekvenser av annet rovvilt, jerv, gaupe og ørn. Bjørnesonen i planen fra 2011 ligger fast inntil videre.
I tillegg må det foreligge en vurdering av forslagene i forhold til statens folkerettslige forpliktelser overfor den samiske reindrifta.
Følgende hensyn skal tillegges vekt i en konsekvensutredning:
Næringsutøvelse av enhver karakter
Andre samfunnsinteresser
Bosetting og livskvalitet
Jaktinteresser
Forholdet til lokalsamfunn
Redusere tap på husdyr
Redusere konfliktgrunnlaget mellom mennesker og rovdyr
Bakgrunn: En bærekraftig forvaltning er et overordnet hensyn ved forvaltningen av disse artene. Samtidig er det slik at rovvilt volder skade på næringsutøvelse, primært bufe- og tamreinnæring, samt på andre samfunnsinteresser. (...) Det følger av rovviltforskriftens formål i § 1 at forskriften skal sikre en bærekraftig forvaltning av de fire store rovviltartene. I tillegg fremgår det i formålsbestemmelsen følgende:
«Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.»
Dette er i tråd med Stortingets uttalelser ved behandlingen av den siste rovviltmeldingen. Stortinget legger vekt på at det skal være mulig med levedyktige næringsvirksomheter i landbruket, herunder næringsdrift basert på utmarksbeiting både for bufe og tamrein. Dessuten skal det tas hensyn til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt. Hensynet til disse interessene medfører at forvaltningen ikke kan legges opp på en slik måte at hensynet til rovvilt alene tillegges vekt. En bærekraftig forvaltning innebærer at både hensyn til rovviltartene og andre samfunnsinteresser må avveies når det tas avgjørelser. Det er en del av handlingsrommet både i naturmangfoldloven og rovviltforskriften.
Det vil trolig ta tid å oppnå bestandsmålet for bjørn i Nordland, men ulempene for beitenæringene vil oppstå raskt og øke i takt med økt bestand. Oppfyllelsen av en årlig bjørneyngling vil bety store endringer i forhold til dagens situasjon.