Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:2037 (2017-2018)
Innlevert: 09.08.2018
Sendt: 09.08.2018
Besvart: 21.08.2018 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden informere stortinget om helseforetakenes gjennomgang av nye medisiner etter unntaksordningen som skulle gjennomføres fra 2016, informere generelt om hvordan pålegget fra regjeringen om å sikre likeverdig praktisering er fulgt opp i de regionale helseforetakene og konkret beskrive hva helseministeren og departementet selv har gjort for å følge opp saken, og vil statsråden vurdere å endre kriterier for unntak slik det nå er formulert, for å gjøre ordningen mer rettferdig?

Begrunnelse

Pasienters tilgang til nye medisiner etter unntaksordningen er i dag avhengig av bostedsadresse. Statsråd Høie har svart stortinget i Dokument nr.15.1993 (2017-2018) at departementet i august 2018 skal ha et møte med lederen i Beslutningsforum om denne saken med forsikringer om at departementet har bedt helseregionene å legge til rette for en mest mulig likeverdig praktisering av unntaksordningen.
Høsten 2017 svarte statsråden omtrent det samme i svar til Stortinget om samme problemstilling, Dokument nr.15.59 (2017-2018). Departementet ga i følge dette svaret i august 2017 helseforetakene et særskilt oppdrag om å igangsette et arbeid for å sikre at unntakene ble gjort kjent og praktisert likt i hele landet, samt bedre dokumentasjon på unntak som ble vurdert i ordningen.
Våren 2016 svarte statsråden også det samme, i svar til Stortinget, Dokument nr. 15.929 (2015-2016). I dette svaret viste statsråden igjen til at helseforetakene skulle stille krav til sine helseforetak om at avidentifisert dokumentasjon av alle beslutninger om unntak som gis enkeltpasienter skulle sendes det regionale helseforetaket ved fagdirektøren. Bedre overvåking og dokumentasjon av praksisen og skulle sørge for et bedre grunnlag for å gripe inn dersom det oppsto en tydelig praksisforskjell.
I tre svar siden 2016, har statsråden forsikret Stortinget om at det skulle skje en endring, bedre overvåking og inngripen fra helseforetakene dersom tilgangen til nye medisiner gjennom unntaksordningen ikke ble praktisert likt. Nylig har VG kartlagt en stor geografisk forskjellsbehandling, på tross av at de regionale helseforetakene siden 2016 er pålagt selv å dokumentere dette og gripe inn dersom det ble nødvendig. Det er svært uforståelig at departementet har latt det gått så lang tid, lovt Stortinget forbedringer, men uten at dette er fulgt opp. Spørsmål er om Stortinget kan stole på at det nå faktisk skjer endringer, som hindrer forskjellsbehandling av pasienter etter bostedsadresse. Det trengs forklaring på hvorfor ikke denne forskjellsbehandlingen er oppdaget og offentliggjort av de regionale helseforetakene selv, og hvorfor det ikke er gjort forbedringer. Det er også behov for en ny vurdering av selve kriteriene for å benytte seg av unntaksordningene, om de må endres for å sikre en bedre praktisering lokalt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til mine tidligere svar som det også vises til i begrunnelsen til spørsmålet. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å forvalte, følge opp og utvikle system for Nye Metoder, og dermed også unntaksordningen.
De regionale helseforetakene har, som jeg har informert om i tidligere svar, tatt grep for å utvikle unntaksordningen over tid. I 2016 stilte de regionale helseforetakene krav til sine helseforetak om at avidentifisert dokumentasjon av alle beslutninger om unntak som gis enkeltpasienter skal sendes det regionale helseforetaket ved fagdirektøren. I 2017 ga jeg som kjent et særskilt oppdrag til de regionale helseforetakene om at de skulle igangsette et arbeid for å sikre at unntakene blir kjent og praktiseres likt i hele landet. Departementet skal ha et møte med lederen av Beslutningsforum i august for å bli informert om dagens praktisering og hva som skal gjøres fremover for å forbedre ordningen.
Unntaksordningen er en unntaksordning som skal sikre pasienter tilgang til behandling i helt spesielle kliniske tilfeller. Ordningen gjelder for legemidler som er under vurdering i Nye metoder og den er myntet på pasienter med alvorlig livstruende sykdom som skiller seg klart fra pasientgruppen for øvrig. Legemiddelet må fylle et udekket medisinsk behov og all annen relevant tilgjengelig behandling skal være prøvd. De regionale helseforetakene presiserer at regelen om unntak skal praktiseres strengt og tallene fra regionene viser at unntakene er få – nettopp slik ordningen er ment å fungere. Det er også viktig å merke seg at det ikke er gitt at et nytt legemiddel nødvendigvis gir positiv effekt for pasienten eller er bedre enn eksisterende behandling. Ifølge foreløpige tall fra de regionale helseforetakene blir i gjennomsnitt ca. 70 % av unntakene innvilget.
Jeg vil følge med i helseforetakenes videre oppfølging av unntaksordningen. Jeg er kjent med at de regionale helseforetakene skal ha saken oppe til diskusjon i interregionalt fagdirektørmøte i slutten av august, og at helseregionene planlegger en gjennomgang av unntaksordningen i løpet av høsten 2018.