Skriftlig spørsmål fra Steinar Reiten (KrF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:2027 (2017-2018)
Innlevert: 08.08.2018
Sendt: 08.08.2018
Besvart: 15.08.2018 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Steinar Reiten (KrF)

Spørsmål

Steinar Reiten (KrF): Vil statsråden ta nødvendige initiativ for å bringe klarhet i årsaken til at det i løpet av de siste 11 årene har vært et betydelig og konsistent misforhold mellom volumet av rapportert landet og importert rund torsk i forhold til innenlands konsum og eksport av sjømat basert på torsk som råvare?

Begrunnelse

Bladet Norsk Fiskerinæring har over flere år fulgt tallene for innrapportert volum av landet og importert fangst av torsk, og sammenholdt dette med tallene for innenlands konsum og eksport. Det er et vedvarende og betydelig misforhold i dette tallmaterialet: I løpet av årene fra 2007 til 2017 er det i gjennomsnitt rapportert 35 000 tonn mer torsk pr år til innenlands konsum og eksport enn samlet volum av landet og importert fangst. Dette utgjør til sammen 384 280 tonn i perioden 2007 - 2017. Til sammenligning er den norske totalkvoten for torsk i 2018 på om lag 350 000 tonn. (Kilde: Norsk Fiskerinæring nr. 5 - 2018, s. 69)
Fiskeridirektoratet har flere ganger blitt forelagt dette tallmaterialet, og har hver gang kommentert det på noenlunde samme måte:
o Det er vanskelig å regne volumet av ferdig foredlet sjømat tilbake til volumet av rund fisk. Omregningsfaktorene er kompliserte, og her kan det ligge mulige feilkilder.
o Eksportstatistikken bygger på eksportørenes egendeklarerte vektanslag av de produktene som eksporteres og er altså ikke underlagt offentlig kontroll på samme måte som volumet av landet og importert fangst.
o Det er vanskelig å beregne eksakt volumet av innenlandsk konsum. Tallmaterialet som bladet Norsk Fiskerinæring refererer til, gir likevel grunn til bekymring. I og med at Nofima i følge Sjømatrådet har utarbeidet bedre metodikk når det gjelder omregningsfaktorer fra bearbeidet til rund fisk, kan det se ut som om Fiskeridirektoratets henvisning til denne mulige feilkilden ikke lenger er like relevant. Det øker sannsynligheten for at det vedvarende og betydelige misforholdet i tallmaterialet kan skyldes underrapportering eller feil innveiing av fangst.
Hvis misforholdet i tallmaterialet i noen eller betydelig grad skyldes underrapportering eller uriktig innveiing av fangst, så er dette alvorlig i forhold til prinsippet om bærekraftig forvaltning av fiskeressursene - i dette tilfellet vår viktigste kommersielle villfisk-art torsken.
Ut fra de nevnte forhold er det derfor viktig at det snarest mulig bringes klarhet i hvorvidt det foregår underrapportering og/ eller uriktig innveiing i stor skala, eller om spriket i tallmaterialet hovedsakelig skyldes de mulige feilkildene som det henvises til fra Fiskeridirektoratet. En rask avklaring er viktig for å opprettholde tilliten til kontrollsystemet for innrapportert landet og importert fangst.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Brudd på fiskerilovgivningen kan være en trussel mot fisken i havet, konkurranseforholdene i næringen, kystsamfunnet og forbrukerne. Å sikre at sjømaten som omsettes, er bærekraftig forvaltet og lovlig omsatt, er avgjørende for myndighetene. Det er også viktig for å sikre god markedsadgang.
Tallmaterialet det vises til i spørsmålet, er en av flere indikasjoner på at det kan forekomme ulovligheter i torskenæringen. To uavhengige forskningsrapporter har de siste årene konkludert med at ulovlig omsetning forekommer i norsk fiskerinæring. Nofima har avdekket omfattende underrapportering i torskefiskeriene (fotnote 1), mens Senter for næringslivsforskning viser at minsteprisen gir sterke incentiver for feilrapportering av fangster når den nærmer seg eller overgår markedsprisen (fotnote 2). Mediene rapporterer også om ulovligheter. Denne uken er det rapportert om både ulovlig omsetning av kongekrabbe i nord og ulovlige hummerteiner i sør.
Det er mye som tyder på at dagens kontrollsystemer ikke gir tilstrekkelig trygghet for at norsk sjømat omsettes på lovlig vis. Det er også påpekt av Riksrevisjonen i den nylige forvaltningsrevisjonen av fiskeriforvaltningen i Nordsjøen og Skagerrak.
Jeg bestrider altså ikke at ulovlig omsetning i førstehånd kan være en del av årsaken til differansen mellom rapportert volum av landet og importert torsk og beregnet utgående innenlands konsum og eksport. Usikkerheten knyttet til disse tallene er imidlertid for stor til at de kan benyttes til å kvantifisere omfanget av ulovlighet og skille denne årsaken fra andre feilkilder.
I spørsmålet vises det til at det er viktig å "opprettholde tilliten til kontrollsystemet for innrapportert landet og importert fangst ". Det er jeg enig i. Å bringe fullstendig klarhet i tallmaterialet det vises til, er imidlertid ikke nødvendigvis veien å gå. Som Fiskeridirektoratet gjentatte ganger har påpekt, så er regnestykker basert på historiske tall beheftet med betydelig usikkerhet.
Regjeringen ønsker i stedet å se framover. I juni ble det derfor satt ned et offentlig utvalg som skal gi råd om framtidens fiskerikontroll. Utvalget skal blant annet utrede hvordan ny teknologi kan bidra til å møte kravene til korrekt ressursregistrering og annen dokumentasjon gjennom verdikjeden. Utvalget skal også vurdere hvilken kapasitet som må bygges for å lykkes med en revisjons- og risikobasert kontroll, som bidrar til høyere oppdagelsesrisiko og økt etterlevelse av regelverket.
Vi må ha et kontrollregime som gjør at de lovlydige kan dokumentere at man omsetter lovlig fanget fisk og som samtidig evner å avdekke og straffe lovbrudd. Gjennom troverdig dokumentasjon på lovligheten av norsk fisk gjennom verdikjeden fra fjord til bord, skal vi styrke tilliten til norsk sjømat. Vi skal sikre at våre fiskebestander blir bærekraftig høstet og at næringsaktørene konkurrerer på like vilkår. Det er også viktig for framtidig markedsadgang i markeder, der forbrukere og importører stiller stadig strengere krav til dokumentasjon på at sjømaten ikke bare er trygg, men også kommer fra et bærekraftig og lovlig fiskeri.
Utvalget som nå er satt ned, er bredt sammensatt og har medlemmer fra både næring, forvaltning og forskningsmiljøer. Utvalget starter arbeidet sitt nå i høst og skal legge fram sin utredning 30. september 2019.

----------------------------------

Fotnote 1:
Svorken, Marianne og Hermansen, Øystein 2014, Urapportert fiske i torskefiskeriene, Nofima rapport 26/2014.

Fotnote 2:
Ekerhovd, Nils-Arne; Nøstbakken, Linda; Skjeret, Frode 2015, Ulovleg omsetnad i fiskeri- og havbruksnæringa, SNF Rapport 2015:4.