Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1922 (2017-2018) Innlevert: 22.06.2018 Sendt: 22.06.2018 Besvart: 28.06.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara
Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Sivilombudsmannen har kommet med kritikk av utlendingsforvaltningens behandling av saker knyttet til familieinnvandring.Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at personer som har fått vedtak som er ugyldig får en riktig behandling, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at nye saker blir behandlet på en lovmessig riktig måte?
Tor Mikkel Wara: Jeg går ut fra at representanten Bekkevold viser til Sivilombudsmannens uttalelse av 31. mai 2018 (2017/1642) om skjæringstidspunktet for ettårsfristen i utlendingsforskriften § 10-8 femte ledd, slik bestemmelsen lød frem til 1. august 2017. Bestemmelsen gjelder unntak fra underholdskravet i saker om familiegjenforening der referansepersonen har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 (beskyttelse) eller lovens § 34 (kollektiv beskyttelse). For å få unntak fra underholdskravet må søknaden fremmes innen gitte frister. Frem til 1. august 2017 var denne fristen satt til ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse i Norge (ettårsfristen). I henhold til praksis ble fristen avbrutt når søknaden med alle vedlegg ble levert inn til en norsk utenriksstasjon i utlandet. Å registrere en søknad elektronisk på nettet, ble ikke ansett som fristavbrytende i denne forbindelse. Sivilombudsmannen mente at dette ikke framkom tydelig nok av regelverket, og at elektronisk registrering av en søknad på nettet derfor måtte anses tilstrekkelig for å avbryte fristen. Videre mente Sivilombudsmannen at ventetiden ved utenriksstasjonen i denne saken måtte anses som et forhold som lå utenfor søkers kontroll.Sivilombudsmannens uttalelse retter seg mot Utlendingsnemndas (UNEs) praktisering av regelverket, og jeg har tillit til at UNE følger opp uttalelsen på forsvarlig måte. Jeg vil følge med på den videre oppfølgingen, og minner i den forbindelse om at Stortinget har bestemt at verken departementet eller statsråden skal kunne instruere UNE om lovtolkning eller skjønnsutøvelse, jf. utlendingsloven § 76 annet ledd.Når det gjelder tiltak for å sikre at nye saker blir behandlet på en lovmessig riktig måte, viser jeg til at Justis- og beredskapsdepartementet nylig har endret tidsfristene i bestemmelsen med virkning fra 1. august 2017. Under utarbeidelsen av endringene var det særlig viktig for departementet å tydeliggjøre forholdet til elektroniske søknader. Det følger nå av bestemmelsen at søknaden må være fremmet (normalt ved en norsk utenriksstasjon i utlandet) eller registrert elektronisk på nett og at søknadsgebyret må være betalt innen seks måneder etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Videre må søkeren møte personlig etter avtale med utenriksstasjon eller ekstern tjenesteyter for å levere de nødvendige vedlegg til søknaden innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Hvis søkeren har vært forhindret fra å registrere eller fremme søknaden på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold utenfor søkerens kontroll, kan det gjøres unntak fra disse fristene. Regelverket er altså nå tydeliggjort, og kritikken fra Sivilombudsmannen er dermed fulgt opp på dette punktet for fremtidige saker.