Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1905 (2017-2018)
Innlevert: 21.06.2018
Sendt: 22.06.2018
Besvart: 02.07.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Hvordan vurderer samferdselsministeren at den tydelige prioriteringen fra EU vil få betydning for Norge sin prioritering av dobbeltspor på jernbanen mellom Kiruna og Narvik?

Begrunnelse

Onsdag 6. juni kom nyheten fra EU om at de foreslår å innlemme jernbanen mellom Luleå havn i Sverige og Narvik havn i «The Scandinavian Mediterranian» corridor. Det betyr at jernbanen fram til grensen til Norge vil kunne motta pengestøtte fra EUs Connecting Europe Facility. Korridoren har lenge vært en del av EUs kjernenettverk.
Vi vet fra felles utredninger laget av svenske og norske myndigheter at det er behov for dobbeltspor på Jernbanen mellom Kiruna og Narvik. Vi vet også fra beregninger av samfunnsøkonomien i prosjektet at det er Skandinavias mest lønnsomme jernbaneprosjekt. Prosjektet ble allikevel ikke prioritert i norsk NTP for inneværende periode. Det ble sagt at dobbeltsporet skulle konsekvensutredes også på norsk side, men dette er ikke lagt inn i forslag til handlingsprogram for jernbanen for de kommende seks årene.
Den grensekryssende korridoren mellom Norge og Sverige har i over hundre år skapt store verdier for begge land, og har potensiale for å skape store verdier i de neste hundre årene for hele Europeisk Arktis. Korridoren har også forbindelse til Russland og Kina, og det er signert en avtale mellom Narvik havn og ….. om at den nye silkeveien fra Kina kan bruke Narvik havn som omlasting.
Korridoren frakter i dag 200.000 tonn fersk norsk fisk til markeder i Europa, og er en av de få utslippsfrie korridorer for sjømat ut av Norge.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Det er gledelig at EU ønsker å ta inn Narvik havn i "the Scandinavian Mediterranian corridor", og synliggjør EU sin satsing på godstransport på jernbane.
For Norge sin del jobber vi videre med det samme utgangspunktet som tidligere. Det er som uttrykt i Meld. St. nr. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029: "I samarbeid med svenske myndigheter har Jernbaneverket utredet muligheten for utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen for å øke kapasiteten. Kapasitetsutfordringene er størst på svensk side, og disse må løses før det gjøres tiltak på norsk side. Det er så langt ikke prioritert fra svensk side i planperioden. Jernbanedirektoratet har et nært samarbeid med Trafikverket om utvikling av banen og regjeringen vil ta initiativ til gjennomføring av en konsekvensutredning av strekningen på norsk side."
Uten tiltak på den svenske siden av banen, vil tiltak i Norge ikke gi økt transportkapasitet. Da det ikke foreligger utbyggingsplaner i Sverige, fremstår ikke behovet for å igangsette en norsk konsekvensutredning som prekært. Sverige har nylig uttalt i sin nasjonale transportplan at de ønsker en aktiv oppfølging av de aktuelle grensekryssende strekningene. Arbeidet med konsekvensutredning er ikke startet opp, men kan vurderes igangsatt slik at resultatene kan tas med i rulleringen av Nasjonal transportplan. Igangsetting av en konsekvensutredning på strekningen vil basere seg på eksisterende konseptvalgutredning/åtgärdsvalsstudie fra 2015 gjort av Jernbanedirektoratet og trafikverket.
Forøvrig kan det legges til at Norge har tatt et initiativ til å få vurdert forlenging av den europeiske jernbanegodskorridoren (godskorridor 3) til Narvik. Det vil kunne få positiv innvirkning på godstransportene med tog til og fra Narvik, herunder forbindelsen til Oslo.