Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:1777 (2017-2018)
Innlevert: 08.06.2018
Sendt: 08.06.2018
Besvart: 18.06.2018 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil helseministeren ta initiativ slik at komplikasjoner som skjer under fødsel blir erstatningspliktige på lik linje med andre tilstander i helsevesenet, og vil helseministeren ta initiativ til å endre praktiseringen i pasientskadeordningen eller lovendring?

Begrunnelse

NRK har i flere oppslag fortalt historier til kvinner i Norge med alvorlige fødselsskader.
I NRK oppslag 3 juni oppgis det:

"I Norge får i underkant av 900 kvinner i året større fødselsrifter i underlivet, såkalt grad 3 og 4, ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister. Det tilsvarer 1,8 prosent av alle vaginalfødsler.
I løpet av den siste tiårsperioden er det totale tallet som er registrert 11.000 og tallet har vært synkende de siste årene.
De fleste kvinner blir frisk igjen etter en operasjon umiddelbart etter fødselen, mens forskere går ut fra at mellom femten til tretti prosent av dem med de mest alvorlige skadene får varige plager."

Og videre i samme NRK artikkel: "Tall fra Norsk pasientskadeerstatning viser at det i løpet av de siste ti årene er 552 kvinner som har søkt om erstatning etter å ha blitt skadet under fødselen. Av disse fikk 155 medhold, mens resten fikk avslag.
Begrunnelsen for avslagene er ofte at skadene er kjente komplikasjoner etter en fødsel og at helsepersonellet ikke kunne gjort noe annerledes for å unngått den."

Spørsmålsstilleren mener det er behov for en gjennomgang og at alvorlige fødselsskader ikke kan avvises i erstatningssaker som "kjente komplikasjoner" Normalfødsler er det normale og komplikasjoner som fører til skader må regnes som erstatningsberettigede. NRKs reportasjer har videreformidlet historiene til flere kvinner som har endt opp med uførhet tidlig i livet som følge av fødselsskader, uten å få innvilget erstatning. Spørsmålsstilleren mener dette er uakseptabelt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Rammene for pasientskadeordningen er fastsatt av Stortinget og nedfelt i pasientskadeloven. Pasienter har rett til å få erstatning for skader som skyldes svikt i behandlingen. Erstatningen utmåles etter reglene i skadeserstatningsloven og alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningen dekker økonomiske tap og utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning. Det er alltid en viss risiko for at det kan oppstå en skade på mor eller barn i forbindelse med en fødsel. Pasientskadeordningen omfatter bare skader som skyldes fødselshjelpen. En stor fødselsrift som oppstår som følge av en feilvurdering av om det er behov for klipping (episiotomi), vil f.eks. være en pasientskade, mens skader som oppstår på tross av at det gis forsvarlig helsehjelp ikke vil være det. Det er riktig, som det har kommet fram i NRKs reportasjer, at det er gitt en unntaksregel i pasientskadeloven. Den kommer til anvendelse dersom en pasient til tross for korrekt behandling, er påført en skade som er særlig stor og uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Det er imidlertid også en forutsetning for at denne bestemmelsen skal kunne komme til anvendelse at det dreier seg om en pasientskade som er forårsaket av helsehjelpen som er gitt. Bestemmelsen vil typisk kunne være aktuell når det er brukt aktive behandlingstiltak som tang eller vakuum. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil som unntaksvis kan gi grunnlag for erstatning selv ved korrekt behandling. Bestemmelsen vil kunne anvendes når det er et misforhold mellom nødvendigheten av behandlingstiltaket og hvor omfattende skaden har blitt. Dersom hensynet til mor og barn tilsier en rask forløsning, vil f.eks. bruk av tang eller vakuum kunne være livreddende. Store skader som følge av slik nødvendig og korrekt utført behandling vil ofte bli vurdert som utslag av en risiko som må aksepteres. Unntaksbestemmelsen kommer da ikke til anvendelse. Kvinner som får alvorlige skader i forbindelse med en fødsel, må bli tatt på alvor når de forteller om problemene de får som følge av skadene. De må også få god behandling og annen nødvendig oppfølging. Jeg mener at retten til å få erstatning skal være lik for alle pasientgrupper og at vi bør holde fast ved at pasientskadeordningen skal gi erstatning for skader som skyldes helsehjelpen pasienten får.