Skriftlig spørsmål fra Kristian Torve (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1769 (2017-2018)
Innlevert: 07.06.2018
Sendt: 08.06.2018
Besvart: 18.06.2018 av helseminister Bent Høie

Kristian Torve (A)

Spørsmål

Kristian Torve (A): Vil statsråden ta initiativ til å endre forskrift om vederlag for tannhelsetjenester slik at personer med alvorlige psykiske lidelser får rett til vederlagsfri tannbehandling?

Begrunnelse

Mange unge med alvorlige psykiske lidelser har behov for hjelp til å ivareta sin tannhelse, og dette er en gruppe som burde hatt et tilbud fra den offentlige tannhelsetjenesten, også etter fylte 20 år. Etter gjeldende lov og forskrift har de imidlertid ikke rett til vederlagsfri behandling. For å ha rett til vederlagsfri tannbehandling er det et vilkår at pasienten har hatt opphold i institusjon sammenhengende i minst tre måneder. Lov om tannhelsetjenesten ble vedtatt i 1983, og gjeldende rettigheter til tannhelsetjenester er basert på daværende organisering av helse- og omsorgstjenestene. Reformer innen psykisk helsevern har medført nedbygging av heldøgns institusjonsplasser innen psykiatrien til fordel for blant annet distriktspsykiatriske sentre (DPS), slik at mange pasienter med alvorlige psykiske lidelser, som tidligere var langtidspasienter i institusjoner, nå behandles poliklinisk eller med korttidsopphold i institusjon. Dermed har de ikke lenger rett til et oppsøkende og gratis tannhelsetjenestetilbud i følge tannhelselovens § 1-3, bokstav c.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Personer med alvorlige psykiske lidelser er ikke særskilt nevnt blant de gruppene som har rett til vederlagsfri tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven og tilhørende forskrift om vederlag. Som representanten viser til, har personer som er innlagt i helseinstitusjon over tid, rett til vederlagsfri tannhelsehjelp fra fylkeskommunen. Personer med alvorlig psykisk sykdom som mottar hjemmesykepleie fra kommunen av et visst omfang og varighet, har tilsvarende rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Det betyr at også voksne over 20 år med psykiske lidelser som ikke oppholder seg i institusjon, kan ha rett til tannhelsehjelp fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesteloven åpner i tillegg for at den enkelte fylkeskommune kan vedta å gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til andre enn de som er omfattet av gruppene som er listet opp i loven. Enkelte fylkeskommuner tilbyr blant annet tannbehandling til pasienter innenfor psykisk helsevern som får poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten. Personer med varig psykisk sykdom og sterkt nedsatt evne til å ta vare på egen tannhelse eller munnstell vil for øvrig ha rett til stønad fra folketrygden til dekning av utgifter til nødvendig tannbehandling. Som representanten påpeker, har det i årene siden tannhelsetjenesteloven ble vedtatt, skjedd en betydelig endring i organiseringen av statlige og kommunale helseinstitusjoner og tjenester. Av den grunn er det flere enn før som ikke lenger har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra fylkeskommunen siden de ikke oppholder seg i institusjon over tid, men i stedet blir behandlet poliklinisk eller med korttidsopphold i institusjon. Endringene har trolig særlig fått konsekvenser for personer med alvorlige psykiske lidelser. Mange av disse pasientene får poliklinisk behandling fra spesialisthelsetjenesten kombinert med oppfølging i hjemmet i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, for eksempel gjennom tverrfaglige og oppsøkende team (ACT- og FACT-team). Disse tjenestene utløser ikke rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. I forbindelse med regjeringens forslag til lovendringer som er nødvendige for å overføre det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunen, jf. Prop. 71 L (2016-2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), har departementet drøftet behovet for å justere kriteriene for tildeling av tannhelsehjelp for å få større treffsikkerhet når det gjelder hvilke personer som har et reelt behov for tannhelsehjelp fra det offentlige. Samtidig har Stortinget forutsatt at individuelle rettigheter skal ligge fast ved overføring av oppgaver til kommunene. Regjeringen foreslo derfor i proposisjonen ikke vesentlige endringer i reglene når det gjelder hvem som bør ha rett til tannhelsehjelp fra det offentlige. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg med mandat til å foreslå kriterier for prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og om disse kriteriene også bør legges til grunn for prioriteringer innen tannhelse. Dette omfatter prioritering knyttet til de persongruppene som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, samt prioritering av hvilke tilstander og sykdommer i munn, kjeve og tenner som folketrygden yter stønad til. Utvalget er bedt om å vurdere prioriteringskriterier for disse to områdene i sammenheng og innenfor gjeldende ramme for organisering og finansiering av tjenestene. Det er på denne bakgrunn naturlig at spørsmålet som representanten her tar opp, inngår som en del av utvalgets vurderinger. Jeg vil derfor avvente utvalgets innstilling før jeg vurderer videre oppfølging. Innstillingen forventes å bli fremlagt innen utgangen av året og vil deretter bli sendt på høring.