Skriftlig spørsmål fra Steinar Reiten (KrF) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1605 (2017-2018)
Innlevert: 16.05.2018
Sendt: 16.05.2018
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 23.05.2018 av landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Steinar Reiten (KrF)

Spørsmål

Steinar Reiten (KrF): Har statsråden, gitt den forverrede situasjonen i handelsforbindelsene mellom USA og Kina, en strategi for hvordan norske produsenter av kraftfor kan sikres fortsatt tilgang på rimelig soya som ikke er genmodifisert i årene som kommer?

Begrunnelse

Handelskrigen som er under oppseiling mellom USA og Kina, tar nå en vending som kan få direkte konsekvenser for norsk landbruk: Kina ser ut til å legge seg på en linje der landet ikke lenger vil kjøpe soya fra USA. Dette er en viktig råvare ved produksjon av kraftfor, og Kina har i lang tid importert i overkant av 1/3 av årlig forbruk av soya fra USA. Hittil i år har kineserne importert omtrent like mye soya som tidligere år (ca. 950 000 tonn i første tertial), men nå blir det ikke inngått nye avtaler om leveranser fra USA. Det ser ut som om kineserne i stedet vil forsøke å kjøpe soya fra Brasil og Canada - de samme landene der norske produsenter av kraftfor kjøper soya. Dette kan komme til å drive opp prisene på soya som er produsert i Brasil og Canada. Norske importører av soya kan ikke erstatte soya fra disse landene med soya fra USA, fordi stort sett all amerikansk soya er genmodifisert.

Det vises til at Mattilsynet på sine hjemmesider skriver følgende om genmodifisering - sitat:

"Næringsmidler og fôrvarer produsert fra genmodifiserte organismer er ikke tillatt omsatt eller markedsført i Norge med mindre Mattilsynet har godkjent dette. Det finnes per i dag ingen godkjente mat- eller fôrprodukter under matloven. Dette betyr at det ikke skal forekomme produkter på det norske markedet som er merket med at de er genmodifisert eller inneholder genmodifiserte ingredienser. Virksomheter som importerer mat-, fôr- og såvarer med risiko for innblanding av genmodifisering har ansvar for å følge det norske regelverket på området."

Sitat slutt.

Ut fra den tilspissede situasjonen i handelsforbindelsene mellom USA og Kina er det viktig at norske myndigheter, i samarbeid med næringslivet, inntar beredskap og utarbeider en strategi for hvordan norske produsenter av kraftfor kan sikres fortsatt tilgang på soya som ikke er genmodifisert, uten at dette fører til en priseksplosjon på norsk kraftfor. Dette vil i så fall slå svært negativt ut for inntektsutviklingen til norske bønder på grunn av økte utgifter til kraftfor. Dette gjelder særlig produsenter av svine- og kyllingkjøtt samt egg, der produksjonen i all hovedsak er basert på kraftfor.
Det vises for øvrig til nyhetsartikkel i avisa "Nationen" tirsdag 8. mai, med tittelen "Varsler mer soya-kaos".

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Har statsråden, gitt den forverrede situasjonen i handelsforbindelsene mellom USA og Kina, en strategi for hvordan norske produsenter av kraftfor kan sikres fortsatt tilgang på rimelig soya som ikke er genmodifisert i årene som kommer?
Norsk landbruk er avhengig av soya som proteinkjelde i kraftfôret til husdyra. Soyaen utgjer om lag 10 prosent av innhaldet i norsk kraftfôr. Soyaen som blir importert er GMO-fri og kjem i hovudsak frå Brasil og Canada.
Det er for tida ein tilspissa situasjon i handelen mellom USA og Kina. Norske styremakter følger med på situasjonen. For den norske importen av GMO-fri soya til landbruket meiner eg det ikkje er grunn til uro som følgje av den aktuelle situasjonen. Den norske importen utgjer ein liten del av verdas produksjon av GMO-fri soya og Kina importerer GMO-soya.
Uavhengig av den aktuelle handelspolitiske situasjonen vil det vera svingningar i prisane på verdsmarknaden. Dette gjeld òg for soya. På lengre sikt vil bl.a. klimaendringar kunne føre til

både auka prisnivå og større prisrisiko. Landbruks- og matdepartementet vil ha auka merksemd på desse forholda framover.