Skriftlig spørsmål fra Tone Merete Sønsterud (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1585 (2017-2018)
Innlevert: 14.05.2018
Sendt: 15.05.2018
Besvart: 23.05.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Tone Merete Sønsterud (A)

Spørsmål

Tone Merete Sønsterud (A): Hvilken forskning (annet enn rapporten fra UCLA som omtales i rapporten Arbeidsformer i fremtidens regjeringskvartal-miljø, teknologi og samhandling) legges til grunn når statsråden hevder at aktivitetsbaserte arbeidsplasser er både billigere og mer effektive for forskere og andre ansatte i staten, enn andre løsninger, som for eksempel cellekontor?

Begrunnelse

I NRK Brennpunkt onsdag 25. april kommer Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) med en rekke påstander om effektene av å innføre aktivitetsbaserte arbeidsplasser og arealnormkrav i statlige bygg. Departementet viser blant annet til at ansatte kan jobbe hjemme eller på kafé. Flere eksperter hevder i dokumentaren at aktivitetsbaserte arbeidsplasser verken er billig eller plassbesparende.
KMD understreker i dokumentaren at det er viktig for regjeringen at produktiviteten går opp, og at dette er bakgrunnen for ønsket om aktivitetsbaserte arbeidsplasser innenfor en arealnorm på 23m2. Flere av ekspertene og forskningsresultatene som det vises til i dokumentaren viser det motsatte.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det er fastsatt bestemmelser for å sikre god saksforberedelse og styring med bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor: Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor (fastsatt 20. januar 2012, sist endret ved kgl.res. 2017). Når det identifiseres et behov for nye lokaler, eller behov for forandringer i eksisterende lokaler, skal det lages en funksjonsbeskrivelse. Denne skal inneholde krav til lokalene om funksjon, størrelse, beliggenhet og kvalitet, slik at virksomheten skal kunne ivareta sine oppgaver.
I samsvar med instruksen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatt et rundskriv som blant annet angir arealnorm for kontorlokaler i statlige byggeprosjekter. For fremtidige statlige kontorlokaler og for kontordelen i bygg til virksomheter med arealkrevende formål, fastsettes en arealnorm på 23 m2 BTA per ansatt. Dersom det er behov for å gå utover normen, må dette begrunnes særskilt i funksjonsbeskrivelsen.
For ordens skyld presiseres at verken instruksen eller rundskrivet fastsetter en bestemt type arbeidsplasser (åpne landskap, aktivitetsbaserte arbeidsplasser, cellekontorer osv.). Det er den enkelte virksomhet og det overordnede departement som tar standpunkt til hvilke type arbeidsplasser som er best egnet for at virksomheten skal kunne utføre sine oppgaver tilfredsstillende.
I arbeidet med nytt regjeringskvartal er aktivitetsbaserte arbeidsplasser lagt til grunn. Dette betyr en kombinasjon av arbeidsstasjoner i åpne landskap, cellekontorer, små møterom, multirom, prosjektrom etc. Det enkelte departement kan velge om arbeidsplassene skal ryddes etter hver arbeidsdag ("clean desk") med gode variasjonsmuligheter mellom ulike type arbeidsplasser, eller faste plasser til alle i åpent landskap med mindre variasjon og færre muligheter til å veksle mellom ulike typer arbeidsplasser.
Aktivitetsbaserte arbeidsplasser ble valgt i regjeringskvartalet etter grundige analyser av nåværende og fremtidige arbeidsformer i departementene, samt erfaringsinnhenting fra Norge og andre land. Det ble også gjennomført en litteraturgjennomgang der 56 forskningsrapporter ble vurdert. Gjennomgangen viser at det er krevende å utføre forskningsstudier som belyser faktorer med betydning for produktivitet og tilfredshet på arbeidsplassen. Studien viser klart at det ikke er noe entydig forskningsmessig grunnlag som etablerer at en type kontorløsning er bedre enn en annen.
I arbeidet med nytt regjeringskvartal har Statsbygg beregnet at fast plass til alle ansatte og 50 % cellekontorer krever ca. 20 000 m2 ekstra plass til en kostnad på rundt 1,5 mrd. kroner. I tillegg kommer økt miljøbelastning i byggeperioden og i byggenes levetid.
Effektiv arealbruk i statlige byggeprosjekter er svært viktig for å holde bygge- og leiekostnader på et akseptabelt nivå, samtidig som vi sikrer lavt energibruk og redusert klimafotavtrykk. Bestemmelsen om at KMD kan sette normer for lokalenes areal, energi og standard gir et godt grunnlag for å styre bygge- og leiesaker. Vi sikrer dermed god kvalitet i saksforberedelser, samt at viktige hensyn som virksomheten behov, forsvarlig ressursbruk i staten og klima/miljø avveies nøye.