Skriftlig spørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1521 (2017-2018)
Innlevert: 07.05.2018
Sendt: 08.05.2018
Besvart: 22.05.2018 av helseminister Bent Høie

Siv Henriette Jacobsen (A)

Spørsmål

Siv Henriette Jacobsen (A): Mangelen på sykepleiere har økt med 47 prosent fra i år til i fjor. Bare i Østfold mangler det rundt 500 sykepleiere. Å avverge sykepleiermangelen dreier seg både om å sikre tilstrekkelig tilgang gjennom god utdanningskapasitet og god rekruttering av nye sykepleiere, og om å redusere uønsket avgang gjennom blant annet å bidra til gode fag- og arbeidsmiljøer.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å redusere mangelen på sykepleiere i Norge?

Begrunnelse

I følge NAVs bedriftsundersøkelse mangler det i år 5.900 sykepleiere i Norge mot 4.000 i fjor. Dette er en alvorlig økning og en varslet krise. Det kan også få store konsekvenser for helsetilbudet til pasientene. Når man ikke har nok sykepleiere på jobb, kan det føre til for eksempel feilmedisinering, infeksjoner eller psykiske lidelser hos pasienter som ikke blir ivaretatt.
Helse- og omsorgsdepartementet har et overordnet ansvar for at vi rekrutterer, utvikler og beholder tilstrekkelig personell og kompetanse i helsetjenestene, sammen med arbeidsgivere og ansvarsbærende aktører i tjenestene
Det er både viktig å utdanne nok sykepleiere, samtidig er det viktig å øke tilgangen på tilgjengelig kompetanse gjennom å redusere den utstrakte bruken av deltid i bransjen. I tillegg vil det i fremtiden også bli viktig å sortere oppgavene bedre slik at også flere helsefagarbeidere kan bli verdifulle arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren.
Det aller enkleste tiltaket er nok likevel å utdanne flere, spesielt nå vi vet at søknaden til faget er god. Som den øverste ansvarlige på området bør statsråden vurdere hvorvidt en egen handlingsplan er påkrevd for å løse denne utfordringen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: La meg innledningsvis fastslå at både utdanning, ledelse, kompetansehevende tiltak og muligheter til videre- og etterutdanning er blant viktige tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere i helse- og omsorgstjenestene. Både Primærhelsetjenestemeldingen og Nasjonal helse- og sykehusplan vektlegger sterkt betydningen av økt og riktig kompetanse. De ansatte er tjenestenes viktigste ressurs og god kompetanse på riktig nivå og på riktig sted, er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Regjeringen styrker kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med en tydelig satsing og prioritering av høyere og klinisk kompetanse. Vi har derfor laget en egen plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kompetanseløft 2020. Planen har som formål å bidra til en faglig sterk tjeneste og å sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2020 består av 50 tiltak med en samlet bevilgning på nær 1,6 mrd. kroner. Gjennom det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet tilbys ansatte tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning, blant annet grunnutdanning og videreutdanning av sykepleiere. I nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten tilbys mellomledere økt lederkompetanse, og hovedvekten av deltagere her er sykepleiere. Vi har etablert et lønnstilskudd til sykepleiere som vil ta videreutdanning på masternivå innen avansert klinisk sykepleie. Videre har vi etablert "Jobbvinner" som er et tiltak for økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere til kommunene. En rekke tiltak er igangsatt for å styrke fag- og tjenesteutviklingen, som igjen vil gi styrkede fagmiljøer for å rekruttere og beholde blant annet sykepleiere. I dette inngår også satsingen på utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester. Helsedirektoratet er også nylig gitt i oppdrag å utarbeide en nasjonal studieplan for videreutdanning på mastergradsnivå innen avansert klinisk allmennsykepleie, rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. For å få en god og robust utdanning for fremtidens kommunale helse- og omsorgstjenester, skal dette arbeidet gjøres i nært samarbeid med både tjenestene, utdanningssektoren og Sykepleierforbundet.
Ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 2016-2019 sluttet Stortinget seg til en nasjonal bemanningsmodell for spesialisthelsetjenesten. Modellen skal bidra til å forenkle og forbedre framskrivinger av behov for ulike typer helsepersonell, inkludert sykepleiere og spesialsykepleiere. I foretaksmøte i januar i år er det stilt nye krav om at helseforetakene må jobbe målrettet med å utdanne, rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere. Kompetanse i spesialisthelsetjenesten vil være et sentralt område i ny Nasjonal helse- og sykehusplan for perioden 2020-2023. Spørsmål om sykepleierkompetanse og -beholdning vil bli drøftet der.
Også lønns- og arbeidsbetingelser er viktige virkemidler, men er primært et tema for partene i arbeidslivet. I forhandlingene mellom Spekter og Norsk sykepleierforbund ble det i 2014 inngått avtale om minimum 80 pst lønn under videreutdanning når arbeidsgiver har vurdert at det er behov for utdanningen.
Faste hele stillinger er også viktig for å beholde og videreutvikle kvalifisert arbeidskraft. Jeg har i flere år stilt krav til de regionale helseforetakene om at sykehusene skal jobbe med en heltidskultur. Flest mulig skal ansettes i hele faste stillinger, noe som også gir pasientene bedre tjenester. Arbeidet har gitt resultater; bruk av deltid blant faste ansatte i sykehusene har gått ned med mer enn 20 prosent siden 2010 og andelen ansatte med høyere stillingsprosent har økt. Gjennomsnittlig stillingsprosent for fast ansatte ligger på nær 90 prosent i alle helseregioner. Det arbeides også for å få på plass en heltidskultur i kommunene. Om lag 2/3 av de sysselsatte i den kommunale omsorgssektoren arbeider deltid. Økte stillingsbrøker vil gi helsepersonell en bedre jobbsituasjon og bidra til å redusere mangel på personell. Regjeringen har blant annet derfor fremmet en lovproposisjon om å styrke bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stilling framfor nyansettelser. Hensikten med fortrinnsretten for deltidsansatte er å bidra til å redusere ufrivillig deltid. Representanten Jacobsen tar utgangspunkt i ny undersøkelse fra NAV med hensyn til anslått personellmangel. For ordens skyld opplyses at NAVs bedriftsundersøkelse gir estimerte tall over mangel på personell, den viser ikke hvor mange stillinger som faktisk er ubesatt. Undersøkelsen gir viktig informasjon om rekrutteringssituasjonen i tjenestene, men er ingen fasit på om vi har tilstrekkelig med sykepleiere i landet eller om vi utdanner nok. Kunnskapsdepartementet har ansvar for utdanningskapasitet, også for bachelor i sykepleie. Kunnskapsdepartemtet opplyser at søkningen til bachelorstudiet i sykepleie har økt i perioden 2013-2018. Det har også skjedd en økning i utdanningskapasiteten.
Utdanning, rekruttering og tiltak for å beholde personell i helse- og omsorgstjenestene er viktig, men ikke alene tilstrekkelig for å dekke behovene fram i tid. Vi må også benytte og utvikle personellressursene på gode måter. Da må det også utvikles og tas i bruk nye arbeidsformer, bedre organisering og oppgavedeling, innovasjon og ny teknologi.