Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1374 (2017-2018)
Innlevert: 18.04.2018
Sendt: 18.04.2018
Besvart: 25.04.2018 av helseminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Norge har unike helseregistre med mulighet til å koble helsedata med effekt av behandling og forebygging som grunnlag for en fremtidsrettet kunnskapsbasert helsepolitikk. Skal vi lykkes er det behov for et direkte personidentifiserbart legemiddelregister som kan koble opplysninger om legemiddelbruk med andre helseopplysninger, og dermed direkte følge opp effekten for den enkelte.
Hva er status og forventet fremdrift for utvikling av et direkte personidentifiserbart legemiddelregister?

Begrunnelse

Et direkte personidentifiserbart legemiddelregister innebærer muligheten til å behandle opplysninger tilknyttet personens fødsels- eller D-nummer, slik at man kan koble opplysninger om legemiddelbruk med andre helseopplysninger og direkte kunne følge med på hvordan det går med den enkelte pasient. Det er en klar forutsetning at slike opplysninger skal sikres i forhold til strenge regler for personvern og informasjonssikkert.
Stortinget behandlet Legemiddelmeldingen i 2015 og det er bred enighet om utvikling av bedre helseregistre.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Dagens reseptbaserte legemiddelregister (Reseptregisteret) er et pseudonymt register der forskriften stiller spesielle krav til kryptering (pseudonymisering), inklusiv krav om en uavhengig instans som tildeler og forvalter pseudonymer på oppdrag fra den databehandlingsansvarlige (tiltrodd pseudonymforvalter). Personvernhensyn var bakgrunnen for at denne formen for pseudonymisering ble valgt. Løsningen med et pseudonymt register innebærer begrensninger i muligheten for å sammenstille dataene i registeret med andre registre og/eller datakilder. Løsningen begrenser derfor også mulighetene for å benytte registerdataene forskning.
I dag vil personvernet kunne sikres på andre gode måter med krypteringsformer og personvern- og informasjonssikkerhetstiltak som bidrar til god sikkerhet og bedre utnyttelse av data. For eksempel er Norsk pasientregister og Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser etablert som personidentifiserbare registre der personvernhensynet er ivaretatt med andre krypteringsformer og tiltak for å ivareta personvern og informasjonssikkerhet.
Det er bakgrunnen for at regjeringen i Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen varslet at vi ønsker en videreutvikling og utvidelse av dagens Reseptregister slik at det ivaretar fremtidige behov, og vil utrede mulig etablering av et personidentifiserbart legemiddelregister basert på dagens reseptregister.
Vi trenger et oppdatert og helhetlig regelverk for behandling av helseopplysninger som både sikrer et sterkt personvern og ivaretar behovet for kunnskap. Helsepersonell trenger sikker og effektiv tilgang til relevante helseopplysninger i pasientbehandlingen, og gode helsedata er helt nødvendig for å videreutvikle og bedre kvaliteten på helsetjenesten.
I sammenheng med Stortingets behandling av Legemiddelmeldingen la Helse- og omsorgskomiteen i Innst. 151 S (2015–2016) vekt på at Reseptregisteret er den viktigste datakilden om legemiddelbruk på individnivå i befolkningen. Komiteen pekte på at dataene er av stor verdi for legemiddelforskningen, og ba regjeringen gjøre dem lettere tilgjengelig for aktuelle forskningsmiljøer.
Jeg kan orientere om at arbeidet med å utrede mulighetene for å etablere et personidentifiserbart legemiddelregister er påbegynt. Det arbeides med sikte på å kunne komme tilbake til Stortinget med et forslag i 2019. EUs personvernforordning kommer til anvendelse i EU 25. mai 2018. Det vises til Prop 56 LS (2017-2019) om ny personopplysningslov og innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. Regelsettet vil legge føringer for hvordan et nytt legemiddelregister kan utformes. Enklere og sikrere tilgang til legemiddeldata er prioritert i Helsedataprogrammet som ble etablert i 2017, blant annet i arbeidet med utvikle en helseanalyseplattform som skal forenkle og effektivisere tilgangen til helsedata.
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2017 beskrevet eksisterende tekniske løsning for registeret og behov for endringer ved endret registerform, vurdert om Reseptformidleren og nasjonal kjernejournal er egnet som datakilde for en ny løsning, vurdert tekniske løsninger for personvern og reservasjonsrett, og beskrevet databehov og mulighet for inklusjon av informasjon fra legemiddelbruk i institusjon. Folkehelseinstituttets vurderinger er viktig som grunnlag for det videre arbeidet med å utrede endringer i regelverket.