Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1309 (2017-2018)
Innlevert: 10.04.2018
Sendt: 11.04.2018
Besvart: 17.04.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Kan statsråden garantere at man tar hensyn til de overordnede samfunnsinteressene, på tvers av Nye Veier og Statens vegvesen sine særskilte oppgaveporteføljer, slik at man finner de beste løsningene for de planlagte veiutbyggingene totalt sett, og at dette også blir gjort i saken rundt bygging av Gartnerløkka og Ytre ringvei i Kristiansand?

Begrunnelse

Fædrelandsvennen har 3.april et oppslag med bakgrunn i at Norges Lastebileierforbund avdeling Agder er bekymret for forholdene under Gartnerløkkautbyggingen i Kristiansand, dersom Ytre ringvei ikke står klar først, og varsler trafikkaos.
I saken peker Norges Lastebileierforbund ved regionsjef Reidar Retterholt på at det ikke finnes realistiske omkjøringsveier for Gartnerløkka, særlig ikke for tunge kjøretøyer. Lastebileierforbundet peker videre på koordineringsutfordringen mellom Nye Veier og Statens Vegvesen: «Ytre ringvei inngår i Nye Veier AS’ portefølje og er i utgangspunktet prioritert langt bak i køen hos dem. Mens Gartnerløkka er en del av Kristiansands «bypakke», som håndteres av Statens vegvesen».
Begge de aktuelle prosjektene er høyt prioritert av landsdelen. Utfordringen blir imidlertid hvordan man får til en best mulig koordinering av de to prosjektene med to ulike prosjekteiere, både med tanke på å redusere unødvendig køproblematikk i utbyggingsperioden, men også for å unngå eventuelle unødvendige, kostbare og midlertidige omkjøringsløsninger.
Prosjektleder Nils Ragnar Tvedt i Statens vegvesen uttaler i forbindelse med den aktuelle saken at: «Risikoen for køproblemer vil være langt mindre om Ytre ringvei står klar før Gartnerløkka-arbeidene påbegynnes. Men jeg må bare forholde meg til at Statens vegvesen står for Gartnerløkka-jobben, mens Nye Veier har Ytre ringvei.»
Nye Veier ved direktør for planprosesser og samfunnskontakt, Finn Aasmund Hobbesland svarer imidlertid at: «Når det gjelder Ytre ringvei så gjør forholdet mellom kostnader og nytteverdi at prosjektet ikke er prioritert høyere.» Han får følgende oppfølgingsspørsmål fra journalisten: «Er eventuelle trafikkproblemer under Gartnerløkkautbyggingen tatt med i vurderingen av samfunnsøkonomisk nytte?» Til det svarer representanten for Nye Veier: «Nei. Våre vurderinger skjer ut fra et 40-års tidsperspektiv.»
Denne problemstillingen reiser derfor spørsmålet om hvordan man sikrer at de overordnede samfunnsinteressene tas hensyn til, når staten har valgt at to ulike aktører skal bygge ulike veistrekninger i landet, og hvordan man sikrer god koordinering mellom disse aktørene, slik at man ikke velger løsninger som hver for seg internt hos henholdsvis Statens vegvesen og Nye Veger virker fornuftige, men som i det overordnede samfunnsregnskapet gir dårligere og dyrere løsninger.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Det er viktig å løse de trafikale problemene som Kristiansand har opplevd over tid. E18 fungerer her både som en lokal, regional og nasjonal vei. De overordnede føringene knyttet til utvikling av transportsystemet, herunder vegutbygging, legges i Nasjonal transportplan (NTP) og Stortingets behandling av denne. Selv om Statens vegvesen og Nye Veier AS har ansvar for hver sin veistrekning i Kristiansand, så gjør man i NTP en jobb for å sikre koordinering og god ansvarsfordeling av prosjektene slik at overordnede samfunnsinteresser blir best mulig ivaretatt. Jeg minner også om at oppstartsporteføljen til Nye Veier ble fastsatt gjennom Meld. St. 25 (2014-2015) og det ble der tatt utgangspunkt i prosjekter prioritert i NTP 2014-2013, men hvor flere av de ble utvidet i omfang og lengde. For kommende NTP-prosesser vil utviklingen i selskapets portefølje være en del av arbeidet og dermed også i framtiden være en integrert del av de overordnede samfunnsmessige vurderingene.
Prosjektet E18/E39 Gartnerløkka – Kolsdalen forutsettes finansiert med statlige midler og bompenger fra ny bompengepakke for Kristiansandsregionen. I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det prioritert 250 mill. kroner til anleggsstart på prosjektet i første seksårsperiode. I tillegg kommer bompenger. I Prop. 1 S (2017-2018) er det lagt til grunn 105 mill. kr i bompenger fra dagens bompengeordning til bl.a. prosjektering og grunnerverv.
Prosjektet E18/E39 Ytre Ringveg inngår i Nye Veier AS sin utbyggingsportefølje, og tidspunkt for gjennomføring av prosjektet vil skje i tråd med selskapets mandat for prioritering av porteføljen.
Jeg er kjent med den diskusjonen som nå går lokalt om rekkefølgen for prosjektene. Dette var tema som vi utfordret lokale aktører på i forberedelsene til Nasjonal transportplan 2018-2029. I konseptvalgutredningen for Samferdselspakke for Kristiansandsregionen ble det i sin tid lagt til grunn at prosjektet E18/E39 Gartnerløkka - Kolsdalen skulle bygges før utbyggingen av Ytre Ringveg. Tilbakemelding vi fikk i vårt arbeid med NTP var generelt at det var en god tilnærming.
I planleggingen av prosjektene er det lagt til grunn at prosjektene skal kunne gjennomføres uavhengig av hverandre, bl.a. ved at hensynet til trafikkavvikling i anleggsfasen er grundig vurdert. Dette vil bli videre belyst og vurdert i prosjekteringsarbeidet for E18/E39 Gartnerløkka – Kolsdalen.
En viktig suksessfaktor for prosjektet E18/E39 Gartnerløkka – Kolsdalen er at anleggsfasen blir gjennomført med et akseptabelt nivå på E18/E39-trafikken og annen trafikk i området. Statens vegvesen opplyser at de mener dette vil være mulig, men som følge av anleggsarbeidene vil det være høyere risiko for hendelser enn i en normal driftssituasjon. Dette vil bli fulgt nøye opp i prosjektgjennomføringen. Dersom man fra lokalt hold nå har et bredt og politisk forankret ønske om å endre på tidsplan eller innhold i E18/E39 Gartnerløkka-prosjektet, så er det viktig at dette kommuniseres tydelig til Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet. Bygging av ringveien vil føre mye av gjennomgangstrafikken bort fra dagens trase gjennom byen, men dagens E18/E39 vil fortsatt være hovedveg mellom indre bydeler, til/fra sentrum, ferjehavna, jernbanen og containerhavna samt for kollektivtrafikken. Det er viktig at man lager et veisystem som dekker fremtidens transportbehov på en god måte, og verken under- eller overdimensjonerer det som skal bygges. Derfor er konstruktivt samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter og trafikanter særdeles viktig.