Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1169 (2017-2018)
Innlevert: 15.03.2018
Sendt: 16.03.2018
Besvart: 23.03.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Antarktis trues av klimaendringer. Opprettelse av større verneområder kan sikre økosystemenes robusthet.
Støtter Norge det nåværende forslaget fra EU om å etablere et verneområde i Weddelhavet, som skal opp til behandling i årets møte i Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis, CCAMLR, og hvordan stiller Norge seg til forslaget fra Chile og Argentina om å verne en 30 kilometers sone rundt Antarktishalvøya?

Begrunnelse

Antarktis er i dag truet av klimaendringene, som har ført til en rask temperaturøkning i området. Dette stresser de antarktiske økosystemene, og blant annet flere av pingvin-artene i Antarktis sliter med endrede livsvilkår grunnet klimaendringene. Å opprette store sammenhengende verneområder i Antarktis vil bidra til å sikre økosystemenes robusthet i møte med klimaendringene, og dermed sikre det marine livets fremtid i Antarktis.
Gjennom Konvensjonen for biologisk mangfold har Norge forpliktet seg til å verne 10 prosent av havet innen 2020. Foreløpig ligger hverken Norge eller andre land til å nå dette målet.
Norge er et av 25 medlemsland i Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). CCAMLR har som mål å bevare det marine livet i Antarktis, og er foreløpig det eneste organet som har myndighet til å opprette marine verneområder i internasjonalt farvann. I 2011 ble CCAMLRs medlemsland enige om å opprette et representativt nettverk av marine verneområder i Antarktis. CCAMLR hadde allerede vernet et lite område utenfor Sør-Orknøyene, og i 2016 opprettet man det andre verneområdet i det kommende nettverket da Rosshavet ble vernet. For at CCAMLR skal kunne opprette marine verneområder er man avhengig av at alle medlemslandene støtter verneforslaget.
Norge har følgelig, på lik linje med resten av CCAMLRs medlemsland, en nøkkelrolle i å sikre opprettelsen av et nettverk av marine verneområder i Antarktis. Det ligger i dag et forslag på bordet fra EU om å verne deler av Weddelhavet. Det vil naturlig inngå i nettverket av marine verneområder i Antarktis, og det vil bli verdens største verneområde om CCAMLRs medlemsland enes om det nåværende forslaget.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Norge støtter aktivt arbeidet med å opprette et nettverk av marine verneområder i Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) sitt forvaltningsområde. Det innebærer blant annet arbeidet for å gi kommisjonen et godt grunnlag for å komme til enighet om vitenskapelige begrunnede og målrettede vernetiltak både i Weddelhavet og utenfor Dronning Maud Land, samt i områdene rundt den antarktiske halvøya.
Områdebaserte bevaringstiltak er et viktig virkemiddel for å ta vare på naturverdier og økosystemer i Sørishavet. For Norge er det viktig at de konkrete tiltakene som inngår i marine verneområder er godt vitenskapelig begrunnet, slik at vi er sikre på at de er egnet til å sikre effektiv forvaltning og langsiktig beskyttelse og vern av naturen og økosystemene. Tiltak og restriksjoner på aktivitet må tilpasses og stå i forhold til de aktuelle naturverdiene og formålet med vernet.
Som fiskerinasjon med lange tradisjoner for bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet og som foregangsland på miljøområdet i Antarktis, får Norge ofte en rolle som brobygger når partene i CCAMLR skal komme til enighet i spørsmål om vern. Den norske innsatsen var i så måte sentral da CCAMLR i 2011 fattet et prinsippvedtak om å opprette et nettverk av marine verneområder i hele konvensjonsområdet, dvs. i alle havområdene rundt Antarktiskontinentet. Norge deltok aktivt i prosessen for å få på plass det marine verneområdet i Rosshavet som CCAMLR vedtok i 2016. Vi håper at CCAMLR i år kommer til enighet om opprettelse av marine verneområder i Øst-Antarktis.
Når det gjelder marine verneområder i hhv. Weddelhavet og rundt Antarktishalvøya, er dette forslag som fremdeles er under utarbeidelse i CCAMLRs vitenskapskomité, og som så langt ikke er fremmet for behandling i kommisjonen. Norsk polarinstitutt (NP) og Havforskningsinstituttet (HI) samarbeider tett med andre lands forskere i CCAMLRs vitenskapskomité for å utarbeide et godt vitenskapelig grunnlag for kommisjonens vedtak.
Forslaget om marint verneområde i Weddelhavet vil i sin nåværende form trenge mer forskning og kunnskap før man kan ta stilling til forslaget. Forskere fra HI og NP har gjennom flere år bidratt med faglige innspill og data for å gi et best mulig beslutningsgrunnlag for kommisjonen. Områdene som forslaget gjelder er enorme og er til dels svært datafattige. Vi vil fortsatt gi dette arbeidet prioritet.
Regjeringen planlegger derfor et bredt anlagt forskningstokt med vårt nye forskningsfartøy Kronprins Haakon kommende sydsommer (november 2018 – mars 2019). Ett av målene er å innhente data til økosystemforskning utenfor kysten av Dronning Maud Land. Dette er data og kunnskap som vil gå inn i CCAMLRs arbeid for områdebasert vern i Weddelhavet.
Både HI og NP er med i en ekspertgruppe under CCAMLRs vitenskapskomité, som under ledelse av Argentina og Chile skal arbeide fram forslag for verneområder rundt Antarktis-halvøya. Når det gjelder dette arbeidet er det for øvrig viktig å nevne at den norske krillflåten gjennom interesseorganisasjonen ARK – Antarctic Responsible Krillfisheries – gir viktige bidrag til kunnskapsgrunnlaget, blant annet ved å stille sine fartøy til rådighet for forskerne. Videre viser jeg til at under det nylige statsbesøket til Argentina ble inngått en MoU mellom Norge og Argentina om samarbeid i Antarktis, hvor nettopp dette arbeidet er blant de konkrete fagområdene Argentina og Norge ønsker å samarbeide tettere om i årene framover. Utenriksdepartementet er også i tett kontakt med EU-kommisjonen og med Tyskland, som leder arbeidet på EUs side, om utviklingen av forslaget om marint verneområde i Weddelhavet.