Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1168 (2017-2018)
Innlevert: 15.03.2018
Sendt: 16.03.2018
Besvart: 22.03.2018 av helseminister Bent Høie

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Kan helseministeren sørge for at det er økonomi sammen med reisetid og ikke type transportmiddel, som skal avgjøre hvordan pasienter reiser til nødvendig behandling og kontroller i helseforetakene?

Begrunnelse

En kvinne bor i Kjeldebotn i Ballangen kommune, 65 km fra Narvik, men med hurigbåtforbindelse direkte til Evenes som har Fot-rutetilbud til Tromsø. Fra 2017 fikk hun ikke lenger lov til å ta båt og fly når hun skal til sykehuset i Tromsø. Hun ble pålagt å ta taxi 65 km til Narvik og så buss Narvik- Tromsø som går 0545. Det vil altså si at hun for en 20 minutters kontroll måtte reise hjemmefra kl. 0430, ta buss fra Narvik 0545, ankommer Tromsø kl. 0955. Helsebussen går tilbake kl.1500, og ankommer Narvik kl. 1910. Taxi hjem gjør at hun er hjemme ca. kl. 2030. Altså 16 timer reise. Med båt og fly kunne denne reisen gjøres unna innenfor 6-7 timer.
Taxi tur-retur Kjeldebotn-Narvik koster mer en båt over fjorden og fly til Tromsø, men pasientreiser argumenterer med at taxien kan ta med flere pasienter. Det bor 250 mennesker i Kjeldebotn og sannsynligheten for at noen har time samme dag er lik null.
Samme pasient valgte etter at reisen ble så tung, å be om behandling ved UNN Narvik. Dette var ikke mulig, men UNN kunne gi tilbudet i Harstad. Hun tok hurtigbåt til Evenes og så flybuss til Harstad. Hun fikk avslag på å få dekket dette fra pasientreiser, de dekker bare kjøring med egen bil på 147 km. Dette er ikke avstanden Kjeldebotn - Harstad. Avstanden der er 180 km. Jeg håper helseministeren kan se til at helsereiser ikke blir så vanskelig fra mindre steder at det gjør det vanskelig å bo der med helseproblemer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Retten til dekning av reiseutgifter i forbindelse med reise til og fra behandling reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og pasientreiseforskriften. Hovedregelen er at pasienter har rett til å få dekket reiseutgifter med en standard kilometergodtgjørelse - i 2018 er satsen kr. 2,40 per kilometer. Satsen er uavhengig av hvilket transportmiddel pasienten bruker. Hvis reisen er over 300 kilometer kan den dekkes med taksten tilsvarende reise med billigste offentlige transport på strekningen.
Dersom det av medisinske eller trafikale grunner er behov for å bruke tilrettelagt transport på reisen, har pasienten rett til å få dekket slik transport. Medisinsk behov dokumenteres av pasientens behandler, mens det er pasientreisekontoret som avgjør om det er behov for drosje eller fly på reisen av trafikale årsaker, jf. pasientreiseforskriften § 22 første ledd bokstav c og § 23.
Regelverket legger ingen spesifikke føringer for hvor lang ventetid og reisetid pasienter må regne med til og fra behandling, men kravet til forsvarlighet vil kunne sette grenser for ventetid/reisetid. Hva som er forsvarlig reisemåte og reisetid må vurderes konkret med utgangspunkt i pasientens helsetilstand. Dersom helsetilstanden gjør at pasienten må benytte et bestemt transportmiddel eller ikke kan vente på transport, må dette dokumenteres av pasientens behandler.
Pasientreisekontorene må forvalte helseforetakenes økonomiske ressurser på en god måte ved planleggingen av reiser for pasientene. Med mindre pasientens helsetilstand gjør det uforsvarlig, vil pasientreisekontoret derfor forsøke å utnytte ressursene best mulig, for eksempel ved å samkjøre pasienter i drosje. Denne satsingen på samkjøring er i tråd med Riksrevisjonens vurdering etter at de undersøkte pasientreiseordningen i 2009. Riksrevisjonen pekte den gang blant annet på at det var et uutnyttet potensiale for bedre samordning, og som igjen ville kunne gi en mer kostnadseffektiv tjeneste.
Når det gjelder den aktuelle saken i spørsmålet fra stortingsrepresentant Lyngedal, så har departementet innhentet en orientering fra Pasientreiser HF. De opplyser at det fra Kjeldebotn i Ballangen kommune til Universitetssykehuset i Tromsø er en avstand på over 300 km, og pasienten har derfor rett på dekning tilsvarende reise med billigste offentlige transport. Pasienter som reiser fra Kjeldebotn til Tromsø vil i henhold til dette få tilbud om plass på Helseekspressen tur/retur Narvik til Tromsø, med tilkjøring til Narvik fra hjemstedet med drosje/turvogn. Selv om det ifølge spørsmålet kun er 250 fastboende i bygda Kjeldebotn, har helseforetaket hver eneste dag transport med drosje/turvogn på strekningen fra kommunene Tysfjord og Ballangen til Narvik i forbindelse med Helseekspressens avgangstid fra Narvik kl. 05.45. Dette gir høy grad av samkjøring på denne strekningen, som gjør at kostnad per pasient ved denne reisemåten er lavere enn alternativene.
Pasientreiseforskriften hjemler ikke full utgiftsdekning ved en hvilken som helst reise, men gjør det mulig å få en godtgjørelse for de som må reise for å få nødvendig behandling. Pasienter som gjennom kontakt med pasientreisekontoret har fått et tilbud om transport fra kontoret og avslår dette tilbudet, vil ikke ha rett til å få dekket utgifter til reisen. Flyreiser skal i utgangspunktet bestilles av pasientreisekontoret, men pasienten kan selv velge å legge ut for flybilletter og søke dekning hos kontoret i etterkant. Reiser under 300 km vil da dekkes med standardsats per kilometer, mens reiser over 300 km dekkes med taksten for billigste rutegående transportmiddel. Billetter til hurtigbåt dekkes dersom pasienten legger billetten ved søknaden om refusjon, slik at pasienten kan velge å benytte hurtigbåt og fly på reisen til Tromsø, og så søke om dekning av reiseutgiftene i etterkant.
Når pasienter skal søke om å få dekket reiseutgifter etter at reisen er gjennomført, kan dette gjøres enten digitalt ved å logge seg inn på helsenorge.no, eller ved å sende en søknad på papir. I den digitale løsningen på helsenorge.no beregner systemet distanse fra stedet pasienten oppgir som reisens start- og sluttsted. Hvis pasienten ikke gjør endringer, foreslår løsningen at det er pasientens folkeregistrerte adresse som er startsted for reisen. Løsningen er koplet opp mot en karttjeneste som leveres av Kartverket og Statens vegvesen. Pasientreisekontorene er kjent med at denne tjenesten har noen svakheter. For eksempel i tilfeller der pasienten ikke har gateadresse, gjøres det en beregning av distansen til/fra sentrum i det aktuelle postnummeret som registreres. Da kan det oppstå feil. Derfor er det muligheter i løsningen for å korrigere den distansen som systemet foreslår. Det vil si at hvis systemet foreslår en distanse på 147 kilometer, men pasienten mener den riktige distansen er 180 kilometer, kan pasienten endre distansen og oppgi en begrunnelse for endringen.
I den elektroniske løsningen på helsenorge.no er det mulig å laste opp billetter hvis pasienten har brukt hurtigbåt og skal søke om å få dekket billettutgifter, i stedet for standardsats. I den konkrete saken der pasienten har reist med hurtigbåt og flybuss, og søker om å få dekket reisen, vil pasienten kunne få dekket billettutgiften på strekningen med hurtigbåt og standardsats for strekningen med flybuss.
Avslutningsvis vil jeg oppfordre pasienter til å benyttes seg av klageretten sin når de er uenige i vedtak som er fattet av pasientreisekontoret sitt. Fylkesmannen er klageorgan, og kan vurdere både rettslige og faktiske forhold som legges til grunn for avgjørelsen.