Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1147 (2017-2018)
Innlevert: 12.03.2018
Sendt: 12.03.2018
Besvart: 16.03.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Vil statsråden ta initiativ til en bred og helhetlig rekrutteringsstrategi for norsk høyere utdanning og forskning?

Begrunnelse

I Europa har flere land innført nasjonale strategier for å sikre bred rekruttering til akademia. Denne typen strategier kan ivareta flere hensyn. Forskerforbundet har tidligere bedt regjeringen gå sammen med sektoren om å lage en helhetlig rekrutteringsstrategi for forskning og høyere utdanning, for å sikre kompetent arbeidskraft i framtida. . Norsk studentorganisasjon har også tatt til orde for en strategi, og fremhever at Eurostudent nylig viste at Norge har den laveste andelen studenter med foreldre som selv ikke har høyere utdanning. Arbeiderpartiet foreslo under behandling av likestillingsmeldinga, innføringen av en rekrutteringsstrategi som tiltak mot kjønnsulikhet i utdanningsløpet og akademia. En rekrutteringsstrategi bør fremme et bredt spekter av virksomme tiltak og virkemidler.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Jeg mener at en helhetlig politikk for rekruttering i norsk høyere utdanning og forskning krever målrettede strategier og en rekke virkemidler og tiltak.
Rekruttering handler om mange ulike problemstillinger, noe også spørsmålet fra representanten illustrerer godt. Det handler for eksempel om rekruttering av studenter til høyere utdanning, personal- og karrierepolitikk i høyere utdanning og forskning, stillingsstruktur og studentvelferd, og om både kjønnsperspektiv og sosioøkonomiske perspektiv i disse spørsmålene. Kort sagt handler dette om en rekke områder som krever flere ulike virkemidler. Derfor er det nettopp det vi har. Vi har gjort mye og er også godt i gang med å utvikle ny politikk på mange av disse områdene.
La meg starte med rekruttering til høyere utdanning. Regjeringen er opptatt av god tilgang til høyere utdanning, uavhengig av kjønn, etnisk, sosial, geografisk og økonomisk bakgrunn.
Gratis høyere utdanning, gode ordninger gjennom Lånekassen og god studentvelferd, som for eksempel studentboliger, er helt fundamentalt for å sikre alle like muligheter til å kunne ta høyere utdanning. Satsingen på byggingen av nye studentboliger har blitt trappet opp over flere år, og videreføres på et høyt nivå.
Dette er viktige investeringer som gjør den økonomiske barrieren ved å studere mindre. Det har bidratt til at Norge har en høyt utdannet befolkning. Det er nok også hovedforklaringen på tallene fra Eurostudent som stortingsrepresentanten viser til. Tallene viser at Norge er blant de landene med lavest andel studenter med foreldre som ikke selv har høyere utdanning. Jo større andel av foreldregenerasjonen som har høyere utdanning, jo lavere vil andelen studenter med foreldre uten høyere utdanning være. Tallene fra Eurostudent illustrerer derfor sannsynligvis først og fremst at foreldrene til dagens norske studenter i større grad enn i mange andre land har fått mulighet til og tatt høyere utdanning.
Det betyr selvsagt ikke at vi ikke har utfordringer knyttet til rekruttering. Forskjeller tidligere i skoleløpet kan gjøre seg gjeldende gjennom hele utdanningsløpet og kan gi konsekvenser for mulighetene til å komme inn på studier i høyere utdanning. Regjeringen vektlegger derfor behovet for tidlig innsats. Regjeringen har satset tungt på tiltak for tidlig innsats de siste årene. Det er blant annet satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår. Utvalget skal vurdere konsekvenser for deltakelse i høyere utdanning.
Kjønnsperspektivet ved valg av studier er også noe regjeringen er opptatt av. Kunnskapsdepartementet vurderer søknader om tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn der det er store skjevheter. Kanskje vel så viktig er det å arbeide med årsakene til at vi på enkelte fagområder ser store skjevheter i søkningen. Kort oppsummert, så vurderes midlertidige tiltak der skjevhetene er spesielt store, men vel så viktig er det langsiktige arbeidet for å endre kulturen som hindrer bedre kjønnsbalanse i rekrutteringen til ulike studier. Arbeidet med mangfold og kjønnsbalanse i høyere utdanning og forskning er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, men også en investering i kvalitet gjennom å sikre at vi ikke mister eller går glipp av talenter.
Et annet område knyttet til rekruttering til høyere utdanning handler om kompetansebehovene i samfunns- og arbeidslivet. Derfor har vi blant annet investert i nye studieplasser som gir institusjonene mulighet til å ta opp flere kvalifiserte studenter, og vi har investert i kompletterende utdanning for flyktninger slik at de raskere kan benytte seg av sin kompetanse og komme ut i arbeidslivet. I Jeløya-plattformen har vi varslet at vi vil fortsette å øke antallet studieplasser i tråd med arbeidslivets behov og studentenes ønsker.
Regjeringen har dessuten satt ned et kompetansebehovsutvalg som skal analysere kompetansebehovene i samfunnet, og nylig også et ekspertutvalg som skal vurdere tiltak rettet inn mot etter- og videreutdanning. I tillegg skal det settes ned en arbeidsgruppe som skal vurdere systemet for dimensjonering av høyere utdanning.
Rekruttering handler også om karrierepolitikk i akademia. Jeg forventer at institusjonene arbeider for å tiltrekke seg de beste talentene uansett bakgrunn og sørger for at en karriere i akademia skal være attraktivt. Dette fordrer at arbeidet med likestilling og mangfold er systematisk og forankret på ledernivå.
Selv om mye av ansvaret ligger hos institusjonene, må også nasjonale myndigheter bidra på de områdene hvor vi kan spille en rolle. Kunnskapsdepartementet har de siste årene arbeidet mye for å få til en mer tilpasset personal- og karrierepolitikk i høyere utdanning og forskning. Blant annet er forskrift om ansettelse og opprykk endret, det er etablert en ordning med innstegsstilling og det er iverksatt tiltak for å redusere midlertidighet. Dette er også tema som ble drøftet i Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet, som peker på at det fortsatt er noen utfordringer med dagens stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Som oppfølging av meldingen er det satt ned en ekspertgruppe for å vurdere den norske stillingsstrukturen. Ekspertgruppen skal blant annet foreslå endringer i det nåværende stillingssystemet. Gruppens forslag må blant annet relatere seg til problemstillinger som åpen rekruttering av forskere og kjønnsbalanse.
Videre vil jeg trekke fram to andre eksempler på nasjonale tiltak, nemlig Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) og BALANSE-programmet i Forskningsrådet.
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) jobber med å støtte og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til kjønnsbalanse og mangfold i forskningssektoren i Norge. Programmet Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) i Forskningsrådet, har som mål å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning gjennom ny kunnskap, læring og innovative tiltak.
Dette er noen eksempler på arbeid som er gjort og som er på gang. Kort oppsummert mener jeg at vi har nasjonale strategier for rekruttering for norsk høyere utdanning og forskning. Jeg mener det er behov for en stor bredde i virkemidler og tiltak, og at strategiene derfor må målrettes mot de ulike problemstillingene knyttet til rekruttering. Jeg mener det vil være langt mer målrettet og virkningsfullt enn en helhetlig og overordnet strategi som skal forsøke å dekke alt. Jeg mener derfor vi må fortsette med å utvikle de målrettede og gode tiltakene, og jeg er sikker på at de mange initiativene som er igangsatt vil hjelpe oss med nettopp det.