Skriftlig spørsmål fra Steinar Reiten (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1085 (2017-2018)
Innlevert: 05.03.2018
Sendt: 05.03.2018
Besvart: 14.03.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Steinar Reiten (KrF)

Spørsmål

Steinar Reiten (KrF): Hvorfor har ikke statsråden fulgt opp Stortingets føringer for den nasjonale jordvernstrategien i tildelingsbrevet for 2018 fra Samferdselsdepartementet til Statens Vegvesen, og hvordan har statsråden tenkt å følge opp?

Begrunnelse

I Meld.St.33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029, s. 249, slås det fast at:

"jordvern er en nasjonal interesse som transportetatene, Avinor og Nye Veger AS skal vie stor oppmerksomhet i retningslinjer og arbeid. Regjeringen vil at det ved planlegging av samferdselsanlegg i størst mulig grad skal unngås å omdisponere dyrka mark."

Da transport- og kommunikasjonskomiteen behandlet NTP 2018-2029,Innst. 460 S (2016-2017), hadde komiteens flertall følgende merknad:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at jordvern er en nasjonal interesse, og viser til at Stortinget har blitt enige om en nasjonal jordvernstrategi i Innst. 56 S (2015-2016). Denne ligger fast og er gjeldende også ved utbygging av transportinfrastruktur. Flertallet viser i det videre til at det i denne strategien blir satt et årlig mål for omdisponering av dyrket mark til 4000 dekar, og at dette målet skal nås gradvis innen 2020."

Disse føringene er ikke fulgt opp i tildelingsbrevet. Beskrivelser eller pålegg for å sikre at minst mulig matjord går tapt ved bygging av ny transportinfrastruktur er ikke nevnt i det hele tatt.
Da næringskomiteen behandlet Innst. 112 S (2017-2018) hadde komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig folkeparti, følgende merknad:

"Flertallet mener fortsatt at oppfølgingen av jordvernstrategien har vært for dårlig, og at det ikke er holdepunkter for å hevde at regjeringen er på vei til å nå omdisponeringsmålet. Flertallet vil derfor understreke at måloppnåelsen i jordvernstrategien skal vurderes mot nivået da strategien ble vedtatt, og mener regjeringen også skal legge dette til grunn når det rapporteres på måloppnåelse. Flertallet mener det er behov for både å følge opp målene i jordvernstrategien og å sette i verk nye tiltak for å styrke jordvernet. Flertallet vil understreke behovet for at man prioriterer effektive tiltak, at ulike tiltak er utredet, og at man ser virkemidlene for å styrke jordvernet i sammenheng."

Ved Stortingets behandling av Innst. 112 S (2017-2018) 6. februar 2018, ble det fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber regjeringen fremme en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019."

Sett i lys av Stortingets nylige presisering av at målene i den nasjonale jordvernstrategien fortsatt ligger fast, og bestillingen av en gjennomgang og oppdatering av virkemidlene for å nå disse målene, er det viktig at statsråden nå presiserer overfor Statens Vegvesen at hensynet til jordvern skal gis høy prioritet og være et sentralt kriterium ved prosjektering og gjennomføring av nye samferdselsprosjekter.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Statens vegvesen har som mål å bygge ned så lite dyrka mark som er mulig, men det gjøres for hver sak en konkret vurdering av alle hensyn som skal tas ved valg av trasé. Nasjonal jordvernstrategi har et tak på omdisponering av dyrka jord på 4 000 daa per år. Det foreligger ikke føringer for hvor stor del av dette samferdselssektoren eller Statens vegvesen har ansvar for. Derfor har heller ikke Statens vegvesen noe tallfestet mål for hvor mye dyrka mark som kan/ ikke kan bygges ned. Statens vegvesen rapporterer likevel antall daa omdisponert dyrka mark hvert år. Omfanget varierer fra år til år fordi noen prosjekter innebærer omdisponering av relativt mye jord mens andre innebærer omdisponering av svært lite. I fireårsperioden 2014-2017 ble det totalt omdisponert 2 292 daa til vegformål. I gjennomsnitt blir dette 573 daa per år.
Statens vegvesen utarbeider vegnormaler som brukes som grunnlag for valg av dimensjoneringsklasse for vegen som planlegges. Ved utvikling av vegnormaler er arealbruk et viktig hensyn, jf. forskrift etter vegloven § 13. Arealbruk har, sammen med andre viktige hensyn, vært en viktig faktor i pågående revisjon av håndbok N100 Veg- og gateutforming. Ved revisjon av håndbok N200 Vegbygging stilles det krav til håndtering av dyrka jord der veganlegg beslaglegger slik jord.
Statens vegvesen anbefaler trase ut fra total samfunnsøkonomi der både prissatte og ikke prissatte konsekvenser av ulike trasévalg er viktig beslutningsgrunnlag. Endelig valg av trasé tas gjennom politiske vedtak. Det er mange faktorer som vektes opp mot hverandre når beslutninger om trase skal tas, og nasjonale mål som jordvern er en viktig faktor men ikke den eneste. Statens vegvesen forsøker da så langt som mulig å kompensere gjennom detaljutformingen, med avbøtende tiltak mv.
Det er viktig å huske at politiske føringer i ulike saker kan ha motstridende konsekvenser. På jernbaneområdet gir økning i dimensjonerende hastighet til opp mot 250 km/t krav til stivere linjeføring, noe som kan gjøre det mer krevende å ta hensyn til blant annet jordvern. Samtidig tar dobbeltspor mer areal enn hva en enkeltsporet jernbane vil gjøre. Mindre omfattende krav til ytelsesnivået kan gi mer fleksible trasévalg, med færre inngrep og større potensiale for rimeligere løsninger som resultat.
Vi opplever også at lokalpolitiske føringer kan medføre økt beslag av matjord. Nye Veier AS har et eksempel fra Stange kommune hvor Nye Veiers AS foreslo en ny kryssløsning som ville spart 15 daa matjord og redusert kostnadene, men hvor lokalpolitikerne sa nei fordi de vektla andre hensyn.
Som representanten Reiten peker på er Samferdselsdepartementets arbeid med jordvern omtalt i Nasjonal transportplan 2018-2029. Statens vegvesen følger opp de føringer departementet gir i Nasjonal transportplan. Jeg mener derfor det bør være unødvendig å gi ytterligere føringer til Statens vegvesen.