Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1082 (2017-2018)
Innlevert: 02.03.2018
Sendt: 05.03.2018
Besvart: 14.03.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen gjennomføre for å forhindre at barn blir etterlatt i utlandet mot sin vilje og hvor raskt kan flere tiltak være på plass?

Begrunnelse

En rapport lagt fram fredag 2. mars fra Bufdir viser at det i 2017 var 62 barn etterlatt i utlandet mot sin vilje, barn som utsettes for negativ sosial kontroll, vold, trusler og tvangsekteskap. Dette er en økning fra 2016 og nær en dobling de to siste årene, en alvorlig utvikling. Når barna først er reist ut av Norge er det vanskeligere å hjelpe de. Barn som sendes ut av landet har også levd under negativ sosial kontroll i lengre tid. Forebygging er derfor avgjørende.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse «Retten til å bestemme over eget liv» ble lansert 8. mars 2017. Handlingsplanen inneholder 28 tiltak for å styrke rettsvernet og hjelpen til de som rammes, endre praksis og holdninger i berørte miljøer og styrke kunnskapen og forskningen på feltet.
I januar arrangerte jeg et møte med de organisasjonene som mottar støtte for å drive informasjonsarbeid på feltet for å få innspill til hvordan vi bedre kan nå ut til innvandrerforeldre. Før jul sendte daværende integreringsminister, kunnskapsminister og barne- og likestillingsminister ut et brev til alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn om deres ansvar i arbeidet mot negativ sosial kontroll. I løpet av våren skal det lanseres en kampanje som skal bidra til at de utsatte vet hvor de kan henvende seg for å få hjelp.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten driver helsefremmende og forebyggende tjenester rettet mot barn og unge. Regionale kompetansesentre mot vold og traumatisk stress og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemleste tilbyr kompetansehevende tiltak om disse temaene til kommunale tjenester, for å styrke det forebyggende arbeidet på området.
ICDP (International Child Development Program) har som mål å bedre oppvekstvilkårene for barn og unge gjennom å styrke omsorgsgivernes trygghet og ferdigheter. ICDP tilbys i mange kommuner og benyttes blant annet i helsestasjoner, barnehager, skoler og i forebyggende barneverntiltak. Programmet utvikles stadig for nye målgrupper, og er også utviklet for foreldre med innvandrerbakgrunn, foreldre som bor i asylmottak og for foreldre i introduksjonsprogrammet. Mange kommuner har gode erfaringer med å bruke foreldreveiledningskurset ICDP som en del av introduksjonsprogrammet.
Barn har etter opplæringsloven § 2-1 rett og plikt til å delta i grunnskoleopplæring. Når barn uteblir fra grunnskoleopplæringen har kommunen en oppfølgningsplikt, og det er utarbeidet en veileder for oppfølgingen av elever som ikke møter på skolen, med forslag til konkrete rutiner. Skolen må vurdere saksbehandlingen fra sak til sak og ut fra lokale forhold. Kunnskapsdepartementet vil vurdere nærmere om dagens rutiner for barn som ikke møter på skolen, er hensiktsmessige.
Minoritetsrådgivere har siden 2008 gitt råd og veiledning til utsatte elever ved et utvalg skoler med høy andel elver med minoritetsbakgrunn. Per i dag tjenestegjør 25 minoritetsrådgivere ved et utvalg skoler i åtte av landets fylker. Minoritetsrådgivere har spesiell kompetanse om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold. De bidrar både med konkret rådgivning og oppfølging i enkeltsaker, og med kompetanseheving av skolenes ansatte og det offentlige hjelpeapparatet. Regjeringen vil videreutvikle ordningen med minoritetsrådgivere ved ungdoms- og videregående skoler med høy andel minoritetsspråklige elever.
Kunnskapsdepartementet har presisert overfor fylkeskommunene at de videregående skolene skal ta ansvar for å legge til rette for tidlig involvering av oppfølgingstjenesten ved at det avholdes sluttsamtale/avklaringssamtale når en elev avbryter videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet vil vurdere hvordan man best kan legge inn tematikken negativ sosial kontroll som et tema i denne sluttsamtalen/avklaringssamtalen.
Kompetansestrategien for det kommunale barnevernet inneholder tilbud om videreutdanning i flerkulturell kompetanse. Kompetansestrategien inneholder også andre tiltak som har relevans for arbeidet med barn og familier med minoritetsbakgrunn. Oppfølging av barn med traumer og samarbeid med barn og barnets familie og nettverk i utredningsarbeid er sentrale fagområder i strategien.
Flere statsråder ble høsten 2017 enige om supplerende tiltak som skal forebygge at ungdom etterlates i utlandet, herunder forsterke arbeidet for å forhindre utreise fra Schengen-området for personer hvor det eksempelvis er truffet barnevernvedtak som forbyr utreise, holde tilbake eller nekte passutstedelse for å forhindre at barn blir sendt utenlands mot sin vilje.
Det arbeides også med å gjennomgå og etablere rutiner for informasjon og varsling mellom offentlige etater i denne type saker, slik at vi kan forebygge at barn og unge sendes utenlands mot sin vilje.
Enkeltsaker om etterlatte barn og unge skal også gjennomgås for å få mer kunnskap om hvordan hjelpeapparatet møter unge mennesker. Vi utreder videre muligheten for stans i barnetillegg, når mottaker eller barnet oppholder seg i utlandet (eksportforbud). Vi vurderer også endringer i barnevernloven.
Et av tiltakene i handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv (2017-2020) er å forbedre retningslinjene om etterlatte barn i utlandet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppdrag, i samråd med relevante myndigheter, å revidere retningslinjene i tråd med dagens lovverk og rutiner. Retningslinjene vil blant annet tydeliggjøre hvordan barneverntjenesten kan hjelpe barn og foreldre når barn er etterlatt i utlandet.
Utenrikstjenesten gir bistand til norske borgere i utlandet. I tillegg til at alle norske ambassader har egne utsendte som er ansvarlige for konsulære saker, har ambassadene i Amman, Ankara, Islamabad og Nairobi integreringsrådgivere som har spesialkompetanse om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre former for ulovlig tilbakeholdelse. Integreringsrådgiverne samarbeider med hjelpeapparatet i Norge, og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er utenriksstasjonenes kontaktpunkt, som skal sikre at de rette tjenestene i Norge følger opp personer som blir hjulpet tilbake fra utlandet. Dette kan imidlertid være krevende, og det viktigste er derfor å forhindre at barn etterlates i utlandet.
For å heve kunnskapen i tjenestetilbudet er det satt av seks millioner kroner per år til forskning og kunnskapsdeling. To millioner kroner er satt av til etableringen av en mentorordning for unge som bryter med familien sin. Fem millioner kroner gis til stiftelsen «Født Fri» som arbeider mot negativ sosial kontroll.