Skriftlig spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:942 (2017-2018)
Innlevert: 13.02.2018
Sendt: 14.02.2018
Besvart: 22.02.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Hva kan statsråden gjøre for å legge til rette for at en bedrift som Conmodo får støtte til lærlinger etter prinsippet om at halve tida er lære og halve tida er verdiskapning også for 18 måneder læretid?

Begrunnelse

Conmodo i Sør-Odal driver reparasjon av mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr.
Conmodo har 100 ansatte. De er en viktig lærebedrift og har 12 lærlinger og tar inn rundt 6 i året hovedsakelig fra den videregående skolen i området. Det er hovedsakelig innen lærefaget dataelektronikk med lengre skoleløp enn mange yrkesfag og 18 måneder i lære. Det betyr at utdanningsløpet er noe annerledes bygd opp enn den vanligste varianten med to år skole og to læretid. De får ikke tilskudd på linje med andre lærebedrifter for lærlinger i 18 måneder i læretid da løpet skiller seg fra prinsippet med 2+2 hvor tanken er at det skal være et år læring og et år verdiskapning, og at støtten er bygd opp deretter.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Etter gjeldende regelverk utbetales kun læretilskudd for opplæringstid i bedrift, og ikke for verdiskapingstiden. Det er fylkeskommunene som utbetaler tilskuddet. Fylkeskommunene har anledning til å utbetale mer enn det som settes som nedre grense i regelverket. Opplæringsloven åpner for at lærebedriften kan ta ansvar for den opplæringen som normalt skjer i skole, og dermed få tilskudd. En slik løsning forutsetter at bedriften er i stand til å gi opplæring i tråd med kompetansemålene i læreplanen. Denne løsningen forutsetter enighet mellom fylkeskommunen, bedriften og lærlingen.
Dataelektronikerfaget består normalt av tre år på skole (Vg1 elektrofag, Vg2 data og elektronikk og Vg3 dataelektronikerfaget) etterfulgt av 18 måneders verdiskaping i bedrift. Opplæringsmodellen som er valgt for dette faget er bestemt av myndighetene etter innspill fra det faglige rådet for elektrofag. Det har tidligere vært diskusjoner i rådet om dataelektronikerfaget bør endre modell slik at noe av opplæringen legges til bedrift. Rådet har hittil ikke foreslått en slik endring for myndighetene. Fordi dataelektronikerfaget kun har verdiskaping i bedrift, har den nevnte bedriften ikke krav på tilskudd etter gjeldende regelverk.
Et argument for at opplæring i dataelektronikerfaget er strukturert med tre år på skole og 18 måneders etterfølgende verdiskapning, er at faget er teoritungt. Det kreves inngående kunnskap i matematikk, måleteknikk, dataelektroniske systemer og infrastruktur, samt inngående kjennskap til ulike apparater og utstyr. Faglig råd for elektrofag har hittil ment at denne opplæringen best tilrettelegges og gjennomføres i skole. Dersom det faglige rådet skulle komme til at opplæringen bør følge en annen modell, så vil myndighetene vurdere et slikt eventuelt forslag.