Svar
Åse Michaelsen: Takk for din støtte og dine forventninger til at regjeringen har en eldre- og folkehelseminister. Det er ikke riktig at regjeringens politiske plattform er tynn på folkehelse og at jeg er uten portefølje og arbeidsoppgaver.
Den politiske plattformen til denne regjeringen er klart tydeligere på folkehelse enn tidligere plattformer. Folkehelse er løftet frem som et eget politikkområde med mange regjeringen-vil-punkter, herunder at regjeringen skal styrke det forebyggende helsearbeidet og at vi skal legge frem en stortingsmelding om folkehelsepolitikken. Videre er folkehelse nevnt innledningsvis blant de store utfordringene. Der står det at vi skal forebygge der vi kan og reparere der vi må. Dette mener jeg er et godt prinsipp som vi skal følge opp.
I den politiske plattformen for 2005 til 2009 var folkehelse nevnt en gang under friluftsliv, som er riktig, men ikke heldekkende for folkehelsepolitikken. Folkehelse var heller ikke i den politiske plattformen for 2009-2013 et eget politkkområde. Det ble det først med regjeringen Solberg. Jeg vil likevel anerkjenne at Jonas Gahr Støre som helse- og omsorgsminister bidro til å løfte frem folkehelse, bl.a. med Meld. St. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen. Meldingen fikk bred tverrpolitisk tilslutning i Stortinget, herunder fra dagens regjeringspartier. Denne regjeringen fulgte opp med en ny melding i 2015, som bygget videre på den forrige meldingen, men utviklet politkkområdet videre bl.a. ved å løfte frem psykisk helse, eldre og ny tilnærming til livsstil i folkehelsepolitikken.
Når det gjelder min portefølje har jeg innen folkehelse bl.a. ansvar for tobakkspolitikken, herunder tobakkskadeloven, smittevern og antibiotikaresistens, herunder smittevernloven, strålevern, herunder strålevernloven, kosthold, mattrygghet og drikkevann, herunder matloven, kosmetikk og kroppspleieprodukter, herunder kosmetikkloven, alkoholpolitikken, herunder alkoholloven, rusforebyggende arbeid, miljørettet helsevern, fysisk aktivitet og forebygging av skader og ulykker, herunder folkehelseloven. Jeg har ansvar for etatsstyringen av Folkehelseinstituttet og Statens strålevern og faglig ansvar i etatsstyringen av Mattilsynet.
Befolkningens helse er påvirket av en rekke samfunnsforhold som arbeid, utdanning, næringsliv, sosiale forhold, kultur, samferdsel og fysisk planlegging i tillegg til helsetjenester, levevaner og miljø. Helse er ikke bare helseministerens eller folkehelseministerens ansvar. Mange sektorer slik som utdanning, samferdsel, kultur og miljø har stor betydning. Det er derimot mitt ansvar å koordinere folkehelsepolitikken og vise hvilket ansvar andre sektorer og andre i samfunnet har, slik som næringslivet og ulike organisasjoner.
Noe av det første jeg vil ta tak i er å starte arbeidet med stortingsmelding om folkehelsepolitikken. Den planlegger jeg å legge frem våren 2019. De siste årene har det skjedd en endring fra at Norge har falt nedover på listen over forventet levealder sammenlignet med andre land, til at vi endelig klatrer oppover. Det viser at norsk politikk virker, men vi har fortsatt utfordringer som vi må jobbe videre med. Vi vil legge til rette for god helse og gode levekår for å gi bedre muligheter for alle. Fortsatt er det store sosiale forskjeller i helse. Det gir ikke like muligheter for alle. En betydelig andel av befolkningen er plaget av angst og depresjon. Andel unge kvinner med psykiske lidelser øker. I aldersgruppen 25 til 64 år oppgir om lag 10 pst. å ha hatt redusert arbeidsevne som følge av psykiske plager. Over tid har det blitt flere unge uføre En vesentlig årsak er knyttet til psykisk helse og muskel-skjelettlidelser. Forekomsten av fedme og diabetes er økende. I 2016 døde over 8000 personer i Norge av hjerte- og karsykdommer, diabetes, KOLS og kreft før de fylte 75 år (30-75 år). En stor del av disse dødsfallene kunne ha vært forebygget. Tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og bruk av alkohol er viktige risikofaktorene for tidlig død. Utviklingen innen antibiotikaresistens og smittevern gir økt økonomisk byrde for tjenestene i tillegg til økt sykelighet og død.
God helse, mestring og trivsel er ikke bare et mål i seg selv, men også en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn. Bedre medisiner og medisinsk utstyr gjør at vi nå lever lenger med kroniske sykdommer som vi før døde tidligere av. Dette er bra, men er kostnadsdrivende. Endring i andelen som får disse sykdommene vil ha betydning for tjenestenes evne til å dekke befolkningens behov på en forsvarlig måte.
Hele livsløpet må vi se i sammenheng. Helsen som ung har betydning for helsen og funksjonsnivå som eldre. Folkehelsemeldingen skal ses i sammenheng med Leve hele livet - en kvalitetsreform for eldre. Et av hovedmålene med kvalitetsreformen er flere gode leveår der eldrebefolkningen beholder god helse lenger, opplever at de har god livskvalitet, og at de i større grad mestrer eget liv. Det er besluttet at reformen legges frem som en stortingsmelding våren 2018 med sikte på felles oppstart 1. januar 2019.