Svar
Linda Hofstad Helleland: La meg først slå fast at foreldre har plikt til å beskytte sine barn. Det er uakseptabelt å sende unge jenter og gutter til koranskoler hvor de blir utsatt for vold og overgrep. Vi skal jobbe aktivt for å forebygge at barn og unge sendes ut av landet på denne måten. Å utvikle et bedre tillitsforhold mellom hjelpeapparatet og målgruppene, er en viktig del av dette.
Tillit til barnevernet som institusjon er en generell utfordring, som ikke bare gjelder somaliske foreldre. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har kartlagt noen av årsakene gjennom kontakt med ressurspersoner med minoritetsbakgrunn, minoritetsorganisasjoner og -miljøer og gjennom forskning. Forskningsprosjektene Myter og realiteter. Innvandreres møter med barnevernet (NTNU Samfunnsforskning 2017) og Tillit til barnevernet blant personer med innvandrerbakgrunn (IPSOS 2017) har vært sentrale bidrag. Sistnevnte prosjekt er foreløpig ikke offentliggjort, men vil gi mer detaljert informasjon om opplevelsen av tillit blant et utvalg innvandrergrupper, inklusive somaliske miljøer.
Bufdir etablerte i 2013 en ekstern kompetansegruppe der 20 fagpersoner, inklusive ressurspersoner med somalisk bakgrunn. Gruppen gir innspill til Bufdirs utviklingsarbeid, og har deltatt i utarbeidelsen av Bufdirs strategi 2016-2020 Barnevernet i et mangfoldig Norge – strategi for å øke tilliten mellom etniske minoritetsmiljøer og barnevernet samt direktoratets Handlingsplan for å bedre tillit mellom etniske minoritetsmiljøer og barnevern 2016-2021. Planen har en rekke tiltak som retter seg mot utvikling av barnevernets kompetanse og praksis. Videre er det tiltak rettet mot minoritetsmiljøene gjennom ulike former for informasjonstiltak og foreldreveiledning. Det er også tiltak knyttet til kommunikasjon mellom barnevernet og minoritetsmiljøene, som kvalitetssikring av tolking, oversettelse av standardskjemaer og dokumenter, forskning på linkarbeid mm.
Det er utviklet informasjonsbrosjyrer om barnevernet på somali, og det er utarbeidet en film om barnevernet på somali som pr i dag er sett på nettet over 81 000 ganger. Bufdir har i flere år gitt tilskudd til prosjekter i regi av frivillige organisasjoner som bl.a. kan gi informasjon om barnevernet og skape dialog mellom barnevernet og innvandrermiljøer. Direktoratet har også gitt støtte til oversettelse av barnekonvensjonen til somali og til informasjonsmøter om barnevern og barnekonvensjonen for somaliske miljøer.
Barnevernsreformen inneholder en betydelig satsing på kompetanse i barnevernet. Regjeringen la høsten 2017 frem en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet som skal vare til 2024. Samarbeid med barn og barnets familie og nettverk er sterkt vektlagt. Dette er avgjørende for å kunne forstå og ta hensyn til den helhetlige situasjonen som familien er i, uavhengig av bakgrunn. Bedre kompetanse i barnevernet og en sensitiv tilnærming i arbeidet med familiene, vil kunne styrke kommunikasjonen og dermed tilliten til barnevernet. Den eksisterende videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv blir videreført ved to høgskoler.
Å bygge tillit er et langsiktig og møysommelig arbeid. Tillit er særlig viktig i det forebyggende arbeidet. I lys av de siste månedenes medieoppslag om etterlatte barn i Somalia, har berørte statsråder vurdert konkrete tiltak for å forebygge og hindre at barn og unge blir sendt ut av landet mot sin vilje. Det er allerede et krav i barneloven om at barn over 12 år som skal reise eller flytte til utlandet alene, må samtykke til dette. I en del av de kjente sakene vet vi imidlertid at barn og unge er blitt forledet ut av landet under dekke av å skulle på ferie.
Jeg viser også til Jeløy-erklæringen hvor det fremgår at regjeringen vil holde tilbake eller nekte passutstedelse for å forhindre at barn blir sendt utenlands mot sin vilje. For tiden pågår det et utredningsarbeid der det bl.a. vurderes hvilke muligheter som ligger i passloven, som kan bidra til å hindre at barn etterlates i utlandet. Her samarbeider mitt departement med Justis- og beredskapsdepartementet. Det skal ellers nevnes at retten til barnetrygd under utenlandsopphold er redusert fra seks til tre måneder, og at ansvarlige statsråder diskuterer andre mulige innstramminger i offentlige ytelser til familien når barn er sendt ut av landet mot sin vilje. I Meld. St. 40 Eksport av norske velferdsytelser punkt 6.4.6 har Arbeids- og sosialdepartementet vist til at eksportforbud av forsørgingstillegg er tiltak som ikke er utredet, men som det kan være naturlig å vurdere nærmere. I Innstilling 108 S (2017–2018) fra arbeids- og sosialkomiteen 6. februar, fremgår det at komiteen gir sin tilslutning til at regjeringen følger opp skisserte tiltak knyttet til innføring av enkelte generelle eksportbegrensninger, herunder vurdering av eksportforbud for barne- og ektefelletillegg for personer utenfor EØS.
Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal barnevernet bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Dette innebærer at barnevernstjenesten skal bidra til å forebygge at barn blir etterlatt i utlandet. Dersom barnevernstjenesten mottar informasjon (bekymringsmelding) om at det er fare for at et barn kan bli utsatt for tvang, vold eller urimelig sosial kontroll, skal barnevernstjenesten undersøke forholdet, og sette inn tiltak om nødvendig. Dersom det er overhengende fare for utreise, kan det fattes et akuttvedtak. Dersom et omsorgsvedtak er iverksatt, vil det være ulovlig å føre et barn ut av landet. Det er da viktig at saker politianmeldes. I henhold til barnevernloven har barnevernstjenesten også anledning til å åpne sak selv om barnet allerede befinner seg i utlandet. Det kan være et mål i seg selv for å komme i dialog med foreldrene og gi råd og veiledning. Gjennom kontakt og tillit kan foreldrene bidra til at barna kommer tilbake til Norge.
I mars 2017 ble handlingsplanen "Retten til å bestemme over eget liv" lagt frem. I denne er det flere tiltak for å bekjempe æresrelatert vold og utilbørlig sosial kontroll. Et tiltak i planen er å revidere retningslinjene for håndtering av etterlatte barn i utlandet. Hvordan myndighetene best kan forebygge at barn etterlates i utlandet, og hvordan barn og familie kan følges opp etter en retur, skal inngå i publikasjonen. De nye retningslinjene skal etter planen foreligge medio 2018.
Det er helt nødvendig med en holdningsendring i mange innvandrermiljøer. Jeg er sikker på at det finnes ressurspersoner som kan bidra i dette arbeidet, og vi må appellere til et større engasjement fra de aktuelle miljøene i Norge.