Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:873 (2017-2018)
Innlevert: 06.02.2018
Sendt: 06.02.2018
Besvart: 13.02.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Kan statsråden redegjøre for hvor mange personer som har helseforsikring i Norge i dag, hvor stor økningen har vært siden 2013 og når han ser for seg at markedet for private helseforsikringer vil forsvinne?

Begrunnelse

I 2013 sa daværende opposisjonspolitiker Bent Høie til Dagens Næringsliv at «- Vår tanke er jo at systemet skal bli så godt at det ikke blir behov for dagens type helseforsikring. Høyres mål er at folk ikke skal trenge helseforsikring for å få nødvendig helsehjelp, sier han.» «Høyres helsereform blir så bra at markedet for private helseforsikringer forsvinner av seg selv, mener Høyre.»

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det første sitatet i spørsmålet er korrekt. Det er et mål at pasienter ikke skal ha behov for helseforsikringer for å få nødvendig helsehjelp. Derfor fortsetter regjeringen arbeidet med å redusere ventetidene, slik Vi har gjort siden 2013. Som jeg også har presisert mange ganger så betyr ikke det nødvendigvis at helseforsikringer vil forsvinne, blant annet fordi forsikringsselskapene alltid vil tilpasse seg markedet. De vil for eksempel kunne selge forsikringer som brukes til å dekke helsetjenester som ikke er prioritert av felleskapet. Det siste referatet fra Dagens Næringsliv som fremstilles som sitat, er det ikke. Det er en redaksjonell omtale som ikke korrekt gjengir det som ble sagt i intervjuet.
Tall fra Finans Norge viser at om lag 504 000 personer hadde behandlingsforsikring ved utgangen av 2016, en økning på om lag 100 000 siden utgangen av 2013. Vi ser at veksten fra og med 2014 er betydelig lavere enn den var foregående år.
Under den rødgrønne regjeringen økte antall forsikrede med 263 000 fra 2010 til 2013. Bare mellom 2010 og 2011 var det en økning på over 100 000. Tallene indikerer at veksten i privat helseforsikring i Norge flater ut, både i antall og i prosent.
Vi har aldri tatt for gitt at folk ikke vil kjøpe private helseforsikringer, det er for mange faktorer som bidrar til den utviklingen – ikke minst at dette stort sett er kjøpt av arbeidsgivere, ikke enkeltpersoner.
Det vi kritiserte den forrige regjeringen for, var at vi så økende helsekøer og ventetider, samtidig som ledig kapasitet ikke ble forsøkt utnyttet, og kun var tilgjengelig om man betalte selv eller hadde forsikring.
Derfor har denne regjeringen innført fritt behandlingsvalg. Reformen gir mer valgfrihet til pasientene, reduserte ventetider og stimulerer de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Vi gir pasientene rett til å velge behandling hos godkjente private for det offentliges regning. I tillegg øker helseregionene sine kjøp fra private gjennom anbud. I tillegg har vi fjernet aktivitetstaket i offentlige sykehus, slik at sykehus med ledig kapasitet og økonomi kan behandle flere pasienter enn budsjettert.
Resultatet er at ventetidene går ned. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2017 gikk gjennomsnittlig ventetid ned med 13 dager. Reduserte ventetider og økt valgfrihet bidrar til å redusere behovet for private helseforsikringer.
Målet er fortsatt at befolkningen ikke skal oppleve behov for privat helseforsikring for å få helsetjenester som det offentlige tilbyr. Regjeringen vil utvide fritt behandlingsvalg-ordningen til å omfatte flere tjenester og redusere ventetidene ytterligere.