Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:833 (2017-2018)
Innlevert: 01.02.2018
Sendt: 01.02.2018
Besvart: 14.02.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Ifølge bladet "Utdanning" (12.01.18) ble 28 ansatte i skole og barnehage siktet, tiltalt eller dømt for overgrep i 2017. Dette tallet er for stort og spørsmålet om overgrepsdømte burde ha adgang til å jobbe i skolen, herunder barnehage, grunnskole og videregående, er betimelig.
Kunnskapsministeren svarte i desember 2016 at dette var noe regjeringen ville vurdere.
Er saken fulgt opp, og hva er gjort siden sist og vil regjeringen komme med et konkret lovforslag i sakens anledning?

Begrunnelse

I opplæringsloven er det krav om at ansatte i skole og barnehage må fremvise politiattest, og personer som har overgrepssaker på rullebladet, får ikke jobbe i barnehage og grunnskole. Men i videregående kan personer med overgrepsdommer få jobb.
SV stilte kunnskapsministeren spørsmål om dette i desember 2016. Kunnskapsministeren svarte da at kunnskapsministeren ville "vurdere å stramme inn det eksisterende regelverket om politiattester".

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Innledningsvis vil jeg på det sterkeste fordømme slike handlinger som bladet "Utdanning" peker på. Opplysningene som fremkommer av bladet er både urovekkende og av en slik karakter og et slikt omfang at jeg vil ta initiativ til en ny gjennomgang av regelverket for å vurdere om endringer bør gjøres i dette.
Regelverket i dag - opplæringsloven § 10-9 – er slik at personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, ikke kan ansettes fast eller midlertidig i grunnskolen. Det samme gjelder i musikk- og kulturskolen, i skolefritidsordningen, i leksehjelpordninger og i skolelignende aktivitetstilbud i regi av skoleeieren. Her gjelder altså et absolutt yrkesforbud.
I videregående opplæring derimot gjelder ikke et yrkesforbud for overgrepsdømte. Her må skoleeieren i hvert enkelt tilfelle vurdere om og i så fall hvilke konsekvenser merknader på politiattesten skal få. Dette er opplysninger som skoleeieren får tilgang til gjennom fremlagt politiattest i selve ansettelsesprosessen.
Den nevnte forskjellen i regelverket mellom grunnskole og videregående opplæring kan forklares med at elever i videregående opplæring er eldre og ikke på langt nær like sårbare som barn i grunnskolen. Det er et vanskelig spørsmål å ta stilling til om man også i videregående opplæring skal nedlegge et fullstendig yrkesforbud for overgrepsdømte, eller om man fortsatt skal la skoleeier vurdere dette i hvert enkelt tilfelle. Et totalt yrkesforbud strider mot et grunnleggende prinsipp om at straffedømte etter soning skal få en ny sjanse i arbeidslivet.
Som utgangspunkt mener jeg at skoleeieren selv må ha stor handlefrihet og også har kompetanse til selv å vurdere konsekvensene av merknader på en politiattest i konkrete ansettelsessaker. Så får en fornyet gjennomgang av regelverket eventuelt vise om det skal legges strengere vurderinger til grunn på dette området i videregående opplæring.