Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:781 (2017-2018)
Innlevert: 23.01.2018
Sendt: 23.01.2018
Besvart: 31.01.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen sette inn for å hindre den problematiske situasjonen med dobbeltroller og habilitetskonflikter som oppstår når barnevernansatte selger private barnevernstjenester i samme kommune hvor de jobber?

Begrunnelse

Statsråd Horne har tidligere gitt klart uttrykk for at slike dobbeltroller i barnevernet ikke er akseptert. Likevel kom VG nylig med avsløringer om at dette er en praksis som fortsatt pågår.
Bufdir melder at de ikke får lov til å opprette et register som kan gi bedre oversikt over ansattes bierverv, grunnet personvernhensyn. KrF mener denne problematiske praksisen må slås ned på og avvikles, og siden statsråden har uttrykt det samme ved tidligere anledninger, etterspør vi hvilke tiltak regjeringen vil sette inn for å oppnå dette.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Jeg vil innledningsvis understreke at private aktører er viktige bidragsytere i barnevernet. Det er en styrke at vi på barnevernområdet har private aktører som bidrar til mangfold og gode tjenester og tiltak til det enkelte barn.
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å ivareta denne oppgaven er barnevernet avhengig av tillit. Det er ikke noe i veien for at barnevernansatte samtidig har tilknytning til en privat aktør som yter tjenester eller tiltak i barnevernet, men det er et problem dersom en person har egeninteresser i saken. Det er alvorlig dersom det skapes tvil om hvorvidt barnevernets avgjørelser er basert på barnevernfaglige vurderinger og hensynet til det enkelte barnet, eller om det er tatt utenforliggende eller usaklige hensyn. Både den enkelte og samfunnet skal kunne ha tillit til at barnevernet opptrer objektivt, saklig og nøytralt og helt uten at ansatte har profittmotiverte egeninteresser.
Forvaltningsloven kapittel II inneholder regler om inhabilitet som er sentralt i denne sammenhengen. Inhabilitet innebærer at man verken kan være med på å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller treffe avgjørelse i en forvaltningssak.
En offentlig tjenestemann er inhabil dersom vedkommende selv er "part" i saken eller har en nærmere beskrevet tilknytning til en part, jf. forvaltningsloven § 6 første ledd. Vedkommende er også inhabil dersom det foreligger "andre særegne forhold" som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, jf. § 6 annet ledd. Det er presisert i bestemmelsen at det blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære

"særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til".

Den enkelte ansatte har et selvstendig ansvar for å vurdere sin habilitet. Samtidig har også den enkelte arbeidsgiver et ansvar for at ansatte ikke har bindinger eller egeninteresser som kan føre til interesse- eller lojalitetskonflikt. Når det gjelder ansatte i det statlige barnevernet har direktoratet utformet egne interne retningslinjer som supplerer de etiske retningslinjene for statstjenesten. Det fremgår klart av disse retningslinjene at ansatte i etaten ikke skal ha bistillinger eller lønnede oppdrag i strid med etatens legitime interesser, eller som er egnet til å svekke tilliten til etaten. Det er også presisert at de ansatte har plikt til å opplyse om alle stillinger eller verv de måtte ha.
Jeg har nå hatt et møte med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om hvordan de følger opp problemstillinger knyttet til habilitet og bierverv med vekt på ansatte i det statlige barnevernet. Direktoratet viste til flere tiltak de siste årene knyttet til opplæring og informasjon om regelverk og interne retningslinjer, og i forbindelse med lederutvikling og rekruttering. Direktoratet kartlegger nå om ansatte i det statlige barnevernet kan være inhabile på grunn av bierverv. Eventuelle enkelttilfeller vil bli fulgt opp av direktoratet.
Departementet sendte i oktober i fjor et brev til direktoratet om kommunenes bruk av private aktører på barnevernområdet, der de ble bedt om å følge opp avklaringene i brevet overfor kommunene og fylkesmennene. Brevet ble også sendt i kopi til kommunene og fylkesmennene. Departementet understreket i brevet at kommunene må være oppmerksomme på problemstillinger knyttet til bierverv og habilitet. Jeg forventer derfor at også kommunene følger opp denne problemstillingen opp mot ansatte i det kommunale barnevernet. Jeg har også oppfattet at KS er opptatt av spørsmål knyttet til habilitet, bierverv og barnevernets behov for tillit, og vil derfor invitere dem til et møte.
Fylkesmannen har ansvar for å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av sine lovpålagte oppgaver etter barnevernloven, jf. barnevernloven §§ 2-3 og 2-3 b. Det fremgår av barnevernloven § 6-1 at forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i barnevernloven. I tillegg skal fylkesmannen sørge for at kommunene får råd og veiledning, jf. barnevernloven § 2-3. Jeg forutsetter derfor at fylkesmannen vil vurdere spørsmål knyttet til habilitet og bierverv både i tilsynssammenheng og i forbindelse med råd og veiledning til kommunene.
Når det gjelder registrering av ansattes bierverv, vil jeg vise til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nettopp har hatt forslag til veiledende retningslinjer for registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser på høring. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gir i høringen uttrykk for at de er positive til at det foreslås veiledende sentrale retningslinjer, og at de mener dette vil være et godt og effektivt virkemiddel. Direktoratet gir også uttrykk for at de er enige i at det er viktig med åpenhet rundt ansattes økonomiske interesser, og viser til at dette bidrar til å styrke tilliten til den enkelte etat og til statsforvaltningen for øvrig. Jeg legger til grunn at dersom slike veiledende retningslinjer kommer på plass, vil direktoratet vurdere hvilke muligheter dette gir.
Jeg vil avslutningsvis understreke at det er bred enighet om at det ikke skal være tvil om motivene for barnevernets faglige vurderinger og beslutninger og om betydningen av tilliten til barnevernet.