Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:708 (2017-2018)
Innlevert: 16.01.2018
Sendt: 16.01.2018
Besvart: 23.01.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Når sist ble de offentlige oppreisningssatsene for ofre for alvorlige feil og overtramp i barnevernet oppdatert, og kan statsråden gi en oversikt over hvilke oppreisningsbeløp som er utbetalt siden forrige justering og kriteriene som legges til grunn for tildelingene?

Begrunnelse

KrF har fått bekymringsmeldinger om at tildeling av offentlige oppreisningsbeløp i saker hvor tidligere barnevernsbarn klager til barnevernet for alvorlige feil og overtramp de ble utsatt for av barnevernet/da de var under barnevernets omsorg, praktiseres til dels vilkårlig og urettferdig.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Jeg legger til grunn at spørsmålet gjelder Stortingets rettferdsvederlagsordning (tidligere billighetserstatning). Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning der enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut i sitt møte med det offentlige i forhold til andre på samme tid, kan søke om en skjønnsmessig kompensasjon. Ordningen omfatter kritikkverdige forhold fra det offentlige, både fra stat og kommune. Det kreves sannsynlighetsovervekt for at det kritikkverdige forholdet har skjedd.
Rettferdsvederlag er ment å være en siste mulighet til å oppnå en økonomisk ytelse for den skade eller ulempe man er påført, og ytes ikke dersom saken omfattes av alminnelige erstatningsordninger eller av trygdeytelser eller sosiale stønader. Ordningen er basert på sedvane og er ikke nærmere regulert i formelle regler.
I 2005 vedtok Stortinget en utvidet og tilpasset rettferdsvederlagsordning for barn som har vært plassert i fosterhjem, barnehjem og spesialskoler for barn med atferdsvansker i perioden frem til 1980, se St.meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar og Innst. S. nr. 217 (2004-2005). I saker om institusjonsopphold stilles det ikke like strenge krav til å dokumentere omsorgssvikt eller overgrep. Det legges stor vekt på søkers egenerklæring. Dersom søknaden gjelder overgrep i fosterhjem, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt.
Personer som har vært i kontakt med barnevernet og som ikke omfattes av den utvidede og tilpassede ordningen, kan søke om vederlag etter Stortingets alminnelige rettferdsvederlagsordning.
Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Statens sivilrettsforvaltning gjennomgår saken og innhenter uttalelser fra faginstanser der dette er nødvendig for å få opplyst saken. I barnevernsaker vil dette være Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det er Stortingets utvalg for rettferdsvederlag som avgjør saken.
Vederlaget fastsettes skjønnsmessig etter en konkret helhetsvurdering. I Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon, Prop. 1 S (2017-2018), fremgår det at Stortingets utvalg for rettsferdsvederlag har fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inntil 250 000 kroner for hver enkelt søknad, men slik at grensen er 500 000 kroner for HIV-ofre og 300 000 kroner for tidligere barn i barnehjem, offentlige fosterhjem og spesialskoler. Søknader der utvalget anbefaler å innvilge erstatning som er høyere enn nevnte beløp, fremmes for Stortinget til avgjørelse. Det samme gjelder søknader som etter utvalgets vurdering reiser spørsmål av særlig prinsipiell art. I Innst. 6 S 2010-2011 ble det besluttet å gi Rettferdsvederlagsutvalget fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inntil 250 000 kr. Beløpet på 300 000 kroner i den utvidede og tilpassede ordningen har vært det samme siden ordningen ble vedtatt i 2005.
Stortingets utvalg for rettferdsvederlag avgir hvert år en rapport som sendes til Stortinget. I årsrapporten for 2016 ble det opplyst at det i 2016 ble utbetalt 25,8 millioner kroner i rettferdsvederlag fra staten. Det fremkommer kun en samlet sum for alle rettferdsvederlag fordi det regelmessig er flere søkergrunnlag i en sak og det totale vederlaget er da skjønnsmessig utmålt på bakgrunn av dette.
Når det gjelder kommunale og fylkeskommunale vederlagsordninger, går ikke staten inn i disse. Det er opp til den enkelte kommune på selvstendig grunnlag å vurdere om og eventuelt hvordan det skal igangsettes kommunale vederlagsordninger. Dette er begrunnet med det kommunale selvstyret. Det vil derfor være ulikheter mellom kommunene, slik det er på mange andre områder der kommunen har et eget ansvar.