Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:623 (2017-2018)
Innlevert: 21.12.2017
Sendt: 22.12.2017
Besvart: 09.01.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): Hvordan vil utenriksministeren sørge for at Norge bidrar til at den humanitære responsen i DRC Kongo oppskaleres?

Begrunnelse

Den 28. november ble det organisert en donorkonferanse i Brussel for å imøtekomme behovet for en økt innsats i DRC Kongo. Den humanitære situasjonen har forverret seg svært raskt de siste 12 månedene, og har resultert i en aktivering av nivå L3 i FN-systemet for humanitær innsats for regionene Kasai, Tanganyika og Sør-Kivu. Deklarasjonen kom ikke en dag for tidlig, og de undertegnende håper dette vil føre til en raskere respons og økt finansering til en av verdens største kriser. Det er kritisk viktig at det internasjonale samfunn nå mobiliserer slik at for å muliggjøre at L3-deklarasjonen fører til at humanitære behov blir møtt og flere får beskyttelse.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) har i over 20 år vært preget av politisk ustabilitet, konflikt og en nærmest sammenhengende humanitær krise. Utenriksdepartementet følger utviklingen i DR Kongo tett, og er i nær dialog med sentrale aktører innenfor FN-systemet og det sivile samfunn om den humanitære situasjonen.
I 2017 ga Norge 122,1 millioner kroner i direkte humanitær bistand til DR Kongo. Dette var en økning på 62,3 millioner kroner sammenliknet med 2016. 50 millioner kroner ble gitt som en direkte respons på FNs aktivering av nivå L3 i Kasai, Tanganyika og Sør-Kivu og ble kanalisert gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), FNs matvareprogram (WFP) og Den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC). I tillegg til den øremerkede humanitære støtten kommer Norges bidrag gjennom FNs nødhjelpsfond (CERF) som for 2017 utgjorde rundt 20 millioner kroner.
Den humanitære politikken er en viktig og prioritert del av norsk utenrikspolitikk. I forrige stortingsperiode ble det budsjettet økt kraftig. Det er økt ytterligere i 2018 og er nå på over 5,1 milliarder kroner. Målsettingen med den humanitære bistanden er å redde liv og helse og bidra til beskyttelse av sårbare mennesker i tråd med de humanitære prinsippene.
Gjennom Norad ble det i 2017 gitt over 60 millioner kroner i støtte gjennom sivilsamfunnsaktører. En stor andel av disse midlene bidrar også direkte eller indirekte til den humanitære responsen. Dette inkluderer arbeid mot seksualisert vold. Norsk støtte har blant annet gått til etablering og drift av sentre i Øst-Kongo som gir omfattende medisinsk- og psykososial oppfølging av ofre for seksualisert vold, samt tiltak for forebygging og beskyttelse.
I land med langvarige humanitære kriser er det viktig å støtte opp om tiltak som på sikt bidrar til å redusere de humanitære behovene. Dette gjelder spesielt i områder med retur av internt fordrevne og flyktninger. Norge støttet i 2017 FNs stabiliseringsfond i DR Kongo med 22 millioner kroner. Fondet bidrar til en helhetlig ramme for FNs arbeid med konfliktforebygging og fredsbygging, med særlig vekt på å håndtere lokale årsaker til konflikt. Det er kunngjort valg i desember 2018, og mange frykter at dette kan forverre lokale konflikter. Norge planlegger å støtte valgrelaterte initiativ i regi av FN.
Norge er bekymret for den humanitære situasjonen i DR Kongo, og humanitær bistand vil være prioritert også i 2018.